Kommentar

Tre læringspunkter fra Watergate-skandalen

«God fredag»-spalten: Egentlig var det merkelig stille rundt at det fredag 17. juni var nøyaktig et halvt århundre siden innbruddet i Watergate-bygningen i Washington.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Kanskje skyldes det at 50 år gamle skandaler kommer litt i skyggen av høringen rundt Donald Trumps rolle i angrepet på USAs valg og demokrati? Eller muligens var det bare det at andre og mer aktuelle dagsaktuelle saker dominerte nyhetsbildet sist helg? Selv kom jeg i alle fall til å tenke på Watergate, trolig tidenes største journalistiske avsløring, mens jeg leste VGs avsløring rundt de sjokkerende tilstandene som har rådet i det alternative og svært høyrevridde nettstedet Resett, som lenge var Donald Trumps varme forsvarer her til lands. Nettstedet har i etterkant av avsløringen avskjediget redaktør Helge Lurås.

I VG-saken kunne jeg nemlig lese sitater fra lydopptak gjort i skjul fra Resetts styremøter, og det var da jeg kom til å tenke på Watergate-skandalen, som jo nettopp dreide seg om avlytting. Den høyreorienterte republikanske presidenten Richard Nixons menn gjorde innbrudd i det demokratiske partiets hovedkvarter i Watergate-bygningen for å plante avlyttingsutstyr den lørdagskvelden i juni 1972. Paradoksalt nok ble Nixon til slutt felt av bevis framskaffet fordi han, paranoid som han var, også hadde avlyttet alle møter i sitt eget kontor.

I forbindelse med 50-årsjubileet har jeg tillatt meg å plukke ut tre læringspunkter fra Watergate:

Til oss som jobber i mediebransjen: Det er lett å glemme at det var en ung «breakingjournalist» og ingen graveredaksjon som over to år drev gjennom en rekke saker som i sum ble tidenes journalistiske avsløring. Da alarmen gikk om innbrudd i Demokratenes partikontor en lørdag kveld, gikk oppdraget til en av Washington Posts ferskeste journalister. I ettertid har Bob Woodward sagt at han tror han fikk jobben fordi han var den som ledelsen visste ville takke ja til å rykke ut på en fridag.

Til politikere som lever av folks tillit: Ærlighet varer lengst og folk kan tilgi personer som viser ekte anger, men sjelden dem som ikke gjør det. President Nixons fall startet for alvor da han på TV provoserte hele nasjonen med å uttale «I’m not a crook», jeg er ingen skurk.

Det er beskrevet at Richard Nixon var «full av hat og oppslukt av sine fiender». Et godt tips: Ikke bli en sånn person!

Og til alle som vil unngå skandaler eller bare har lyst til å være gode mennesker: På opptakene fra «The Oval Office» kunne offentligheten høre en president som snakket nedlatende om jøder, urfolk og USAs svarte befolkning. I tillegg virket han paranoid og drevet av konspirasjonsteorier. Det er beskrevet at Richard Nixon var «full av hat og oppslukt av sine fiender». Et godt tips: Ikke bli en sånn person! God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen