Statlig finansiert eldreomsorg er én av Fremskrittspartiets hjertesaker. Frp klarte å presse fram et forsøksprosjekt om en slik modell under Erna Solbergs regjeringstid. Dagens Ap/Sp-regjering har klokelig skrinlagt prosjektet. Erfaringene er at det koster flesk og at økonomistyringen ble dårligere i flere av kommunene som deltok.
Det er bred politisk enighet om at det er kommunene som skal ha ansvaret for eldreomsorgen her til lands, både den som skjer hjemme i folks boliger, i omsorgsboliger og i sykehjemmene. Fremskrittspartiet er alene om å ønske en statlig finansiert eldreomsorg, men partiet trengte naturlig nok å få gjennomslag for hjertesaker da Høyre og Frp satt sammen i regjering. Og et forsøksprosjekt om statlig finansiert eldreomsorg ble en slik seier.
Statlig finansiert eldreomsorg er et luftslott.
Det startet med forsøk i seks kommuner. Frp fikk senere gjennomslag for å forlenge ordningen og utvide den med nye seks kommuner i 2021. Men så ble det altså regjeringsskifte og bråstopp. De seks kommunene som var med fra starten, har samlet blitt tilført 1,3 milliarder kroner mer fra staten enn det de ville ha fått om de ikke hadde deltatt i forsøkene.
Ordningen har blitt evaluert i flere runder. En av konklusjonene er denne: «Vi vurderer det ikke som realistisk at en permanent nasjonal ordning med statlig finansiering ville hatt like romslige rammer». Finansieringsmodellen karakteriseres som raus. Og rapporten avslører at en halv milliard av statstilskuddet har gått til andre sektorer i kommunene, altså har ikke blitt brukt på pleie og omsorg.
[ Hege Ulstein: Ville SV ha fått mer i regjering? ]
Derfor bør det ikke overraske noen at forsøkskommunene sier seg fornøyd. Hvis staten er like raus overfor alle landets kommuner, vil nok mange bite på slike ordninger. Men statlig finansiert eldreomsorg er og blir et luftslott.
Fremskrittspartiets Bård Hoksrud er ikke overrasket over at det koster penger, når det ikke er kommuneøkonomien som avgjør hva slags tilbud man får, men bestemte kriterier. «Poenget er at det viser at man ikke er villig til å bruke de pengene på eldreomsorg som man faktisk trenger», sier Hoksrud til Aftenposten.
[ Kjell Werner: Høy gjeld bør bekymre. ]
Det kan selvsagt diskuteres om kommunene bør bruke en større del av budsjettkaka på eldreomsorg. Det er et politisk valg som velgerne og politikerne bør ta stilling til ved lokalvalget hvert fjerde år. Og så blir det opp til rikspolitikerne å avgjøre om kommunene bør få mer penger. Men det siste er en annen diskusjon.
[ Kjell Werner: Norge trenger EUs helsehjelp. ]
Denne saken dreier seg egentlig om hvem som skal bestemme nivået på og innretningen av den lokale eldreomsorgen – kommunene eller staten. Frp-politikere snakker i mange sammenhenger forbilledlig varmt om lokalt selvstyre, men det skal i Fremskrittspartiets verden ikke gjelde i eldreomsorgen. Da er ikke lenger vettet likt fordelt, men tydeligvis bedre i staten enn rundt om i landets kommuner.
En god eldreomsorg handler om mer enn bare penger. Kvalitet og organisering er to stikkord. Samtidig sier det seg selv at det hjelper å ha flere ansatte i denne sektoren. Staten er riktignok rik, men en kommunal krone er like mye verdt som en statlig krone. I så måte er statlig finansiert eldreomsorg et blindspor. Et slikt system fører bare til mer byråkrati. Forsøksordningen kostet 56 millioner kroner å administrere og evaluere.
Lokalpolitikerne og de ansatte i eldreomsorgen har den nødvendige lokalkunnskapen som trengs. Den som har skoen på, vet best hvor den trykker.