Kommentar

Running up that hill (A deal with SV)

Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har gitt SV noen viktigere seire. Men ville de fått til enda mer i regjering?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Pandemien er over her i Norge. Men på Stortinget overholdes énmeteren fortsatt på ett viktig punkt. De finanspolitiske talspersonene Eigil Knutsen fra Ap, Geir Pollestad fra Sp og Kari Elisabeth Kaski fra SV presenterte avtalen om revidert nasjonalbudsjett i Stortingets Vandrehall tirsdag morgen. Mens Knutsen og Pollestad sto i kameratslig nærhet bak hvert sitt bord, var Kaski plassert smittevernfaglig trygt en god meter unna.

Man skal ikke legge for mye i slikt, selvfølgelig, men tilfeldig er det neppe. De tre partiene har brukt tre uker på å forhandle seg fram til enighet. Mens de har holdt på, har den 37 år gamle hitlåten til Kate Bush, «Running up that hill (A deal with God)», fått et overraskende comeback på hitlistene verden over. Det har vært et passende lydspor til forhandlingene, som har fortont seg som et ganske tøft motbakkeløp.

SV har fått gjennomslag for mye gjenkjennelig SV-politikk i budsjettet, både når det gjelder klima og miljø, fordeling og internasjonal solidaritet. Sosialhjelpen oppjusteres, tre blokker ved iskanten lyses ikke ut i neste konsesjonsrunde, kollektivtrafikken får en halv milliard ekstra for å unngå rutekutt, motorveiprosjekter skal nedskaleres, karensåret for arbeidsavklaringspenger fjernes. Og LO og Trøndelag Ap har vunnet fram i kampen for Ocean Space Center.

Kunne SV fått enda mer gjennomslag hvis de hadde sittet i en rødgrønn flertallsregjering? Kari Elisabeth Kaski mener at svaret på det er nei. Det er ikke overraskende at SV er fornøyde med dagens situasjon. De får vist fram både nederlag og seire i offentligheten, i stedet for å bli overkjørt på et lukket møterom på Statsministerens kontor. SV kan dermed vise velgerne at de, i motsetning til MDG, skaffer flertall for konkrete klimaseire, og at de, i motsetning til Rødt, får gjennomslag for en mer rettferdig og sosial politikk. Samtidig viser de hva Sp og Ap ikke er villige til å gå med på. SV har god framgang på meningsmålingene, og gjør det så bra at de kan ha realistiske forhåpninger om å passere Senterpartiet.

Men Eigil Knutsen hadde like fullt et poeng da han svarte på det samme spørsmålet på pressekonferansen. Selv om SV isolert sett har fått til mye, og prioritert slik at de kan vise fram viktige seire i forhandlingene de har vært med på, peker han på at de er ikke er med i den viktige dag-til dag-politikken i regjering. Det er ganske illustrerende at de 3,6 milliardene SV fikk flyttet på nå, egentlig bare er småpenger om vi sammenligner med vinterens store krisepakker til strømstøtte, forsvaret, flyktninger og korona. SV står utenfor når mange små og store beslutninger skal fattes. Derfor kan det godt hende at diskusjonen om en utvidelse av regjeringen blusser opp igjen, for eksempel etter lokalvalget neste år.

Vi har ingen garanti for at det bare er SV som må holde én meters avstand neste gang de tre partiene legger fram en budsjettavtale.

Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram 12. mai, ble det møtt med kraftige protester fra en rekke bistandsorganisasjoner. De var provosert over at regjeringen valgte å kutte i bistanden for å finansiere mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Fra regjeringspartienes side var dette egentlig ganske selvsagt. Andre land gjør det samme, og det er slett ikke uvanlig at man flytter penger fra bistand utenlands til mottak av flyktninger innenlands under en flyktningkrise. Men for SV var dette helt umulig å godta, og det burde Sp og Ap forstått. Nå er beskjeden fra SV klar: Regjeringen bør helst ikke gjenta den øvelsen.

Hele kuttet ble ikke reversert, men det ble tilbakeført nok bistandspenger, 2,5 milliarder, til at SV kunne signere budsjettavtalen. Så får vi se hvordan dette politikkområdet utvikler seg de neste månedene. Det er kommet færre flyktninger enn ventet fra Ukraina, og det har gitt økonomisk handlingsrom. Underforbruk av koronastøtte har også brakt kjærkomne friske penger på forhandlingsbordet.

Men er det noe de siste par årene har lært oss, er det at vi lever i en uforutsigbar og urolig verden. Advarsler fra flere eksperter på internasjonal politikk gir grunn til å tro at korona, bistand og flyktninger vil få mer oppmerksomhet framover.

Mye tyder på at Vladimir Putin har planer om å bruke et langt mer snedig og effektivt virkemiddel enn kjernevåpen i den neste fasen i krigen mot Ukraina. Ved å hindre at hvete blir eksportert fra landet, og legge skylden på Ukraina, kan Putin skape hungersnød i Afrika og Midtøsten. Det vil i neste omgang føre til en enorm flyktningbølge, som vil skape splittelse og ustabilitet i Europa generelt og EU spesielt, hvis Putin får det som han vil. Slik han gjorde i forbindelse med krigen i Syria og den påfølgende flyktningbølgen i 2015.

Vi i Vesten har valgt å prioritere oss selv når det gjelder vaksiner mot covid-19. Hvilke konsekvenser en flyktningbølge fra et Afrika der 86 prosent av befolkningen ikke har fått to vaksinedoser vil skape, er helt umulig å spå. Men vi har ingen garanti for at det bare er SV som må holde én meters avstand neste gang de tre partiene legger fram en budsjettavtale.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen