Finanstilsynet roper varsku. Mange nordmenn har svært høy gjeld, sett i forhold til inntekt og boligens verdi. 12 prosent av norske husholdninger har en gjeld som er mer enn fem ganger inntekten etter skatt. Det er historisk og faretruende.
I mange år har Finanstilsynet pekt på risikoen som ligger i husholdningenes gjeld og høye boligpriser. Nå synes advarselen å være enda mer på sin plass. Bakteppet er det faktum at rentenivået lenge har vært kunstig lavt. Men nå øker inflasjonen, og rentene er på vei opp. Lav rente over lang tid er en viktig årsak til veksten i boligpriser. Et rentesjokk kan utløse et betydelig fall i boligpriser. Da vil mange fort havne i økonomisk uføre.
Bakom lurer rentespøkelset.
«Synet på inflasjonsfare har endret seg mye på kort tid», sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Han mener at vi må ta høyde for en utvikling der veksten i verden stopper opp samtidig som prisene stiger og renta gjør et ekstra byks oppover. Finanstilsynet har tegnet to scenarioer for den økonomiske utviklingen: Et basisforløp og en stresset utvikling. Stressalternativet anses som mindre sannsynlig, men ikke urealistisk.
[ Kjell Werner: Steile fronter i Sverige. ]
Det er god grunn til å bli litt stresset. Nordmenn med høy gjeld bør ikke gamble med at stressalternativet er urealistisk. Mange har blitt bortskjemt med lav rente og trodd at dette er en normalsituasjon, noe det ikke er. Det er nok å minne om bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Bankene er riktignok mer solide i dag, men også for bankene går det en grense.
Det internasjonale pengefondet (IMF) la torsdag fram en rapport om Norges økonomiske situasjon. Her er beskjeden at Norge må stramme inn finanspolitikken i årene framover. «Det viktigste vi gjør nå er å holde igjen på pengebruken. Da unngår vi en overoppheting av økonomien», sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i en kommentar.
[ Lars West Johnsen: Ørnen flakser vilt over landet. ]
Våre folkevalgte må høre på finansministeren. De må ikke bli fristet til å plusse på ekstra oljemilliarder når det reviderte statsbudsjettet skal vedtas i neste uke. Det samme gjelder for de neste årene. Bakom lurer nemlig rentespøkelset. Dersom Stortinget opptrer økonomisk uansvarlig, vil Norges Bank sette opp styringsrenta mer enn planlagt. En slik straffereaksjon kan komme allerede på rentemøtet 23. juni.
Ved forrige korsvei skisserte Norges Bank at styringsrenta gradvis vil bli satt opp til 2,5 prosent ved utgangen av 2023. Det innebærer i tilfelle en utlånsrente i bankene på rundt 4 prosent. Det er et økonomisk sunnhetstegn å ha et slikt rentenivå. Det bør nordmenn flest planlegge for. Og politikerne må holde seg i skinnet. Alternativet er et rentesjokk. Det vil bli ubehagelig tøft for både husholdninger og bedrifter.
[ Jo Moen Bredeveien: Falsk alarm om jordbruksoppgjøret. ]