Den første av seks planlagte kongresshøringer begynner i Washington torsdag. På dagsorden står det politiske oppgjøret med kreftene som virket da mobben 6. januar i fjor angrep den amerikanske kongressen.
I nesten ett år er det jobbet bak lukkede dører for å avdekke all informasjon av betydning for saken. Dokumenter, opptak av samtaler og tekstmeldinger er hentet inn fra et utall kilder for å kartlegge hva som hendte før og under angrepet 6. januar. Over 1000 personer har avgitt sine forklaringer. Det er et enormt datamateriale som nå skal offentliggjøres og mange av de sentrale aktørene vil foran Senatets medlemmer vitne under ed om hva som hendte den dagen. Å lyve for Kongressen er straffbart.
Hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke lenger ha et land
— Donald Trump, 6. januar 2021
I kjernen av dette befinner den da sittende presidenten seg, Donald Trump. Han hadde 6. januar samlet tusenvis av sine tilhengere i Washington. Oppildnet av hans ord – «Hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke lenger ha et land» – gikk hundrevis av tøylesløse demonstranter videre mot Kongressen med mål om å hindre den lovlige overføringen av makt fra Trump til den nyvalgte presidenten, Joe Biden. Angrepet på Kongressen var et forsøk på å styrte demokratiet. Fem mennesker mistet livet.
[ Dagsavisen mener: Argentum-saken er en komplett skandale. ]
De som ledet an på bakken, har fått sine dommer. Det var en broket samling mennesker som gikk til verks den dagen. Mest var de fotsoldater i en pågående amerikansk kulturkrig. Langt mer interessant er det selvsagt derfor å få avdekket hvilke krefter som manipulerte dem og framprovoserte angrepet 6. januar.
Sannheten må fram om hvilken rolle den mulige presidentkandidaten i 2024, Donald Trump, og hans folk hadde i dette faktiske kuppforsøket. Det er helt avgjørende for det amerikanske demokratiet at oppildning og eventuell medvirkning til dette avdekkes. Hvis det kan bevises at Trump og deler av hans parti var villige til å ty til ulovligheter for å beholde makten, må dette kommuniseres på klokt vis til et splittet amerikansk folk. Amerikanere kan følge høringene på TV og det blir en stor pedagogisk utfordring å bygge en klar, logisk og uangripelig sak.
[ Dagsavisen mener: Ideelt støtter vi et norsk statlig oppkjøp i deler av SAS. ]
Kongressen feller ingen dom. Den faller i det amerikanske folket. Og kanskje senere i domstolen. Faren for ytterligere splittelse er stor, men dette kan også være et oppgjør som setter i gang en forsoning. Hvordan konservative, Trump-vennlige medier som Fox News velger å dekke høringene vil ha avgjørende betydning. De har makt til å undergrave høringene. Men USA kan ikke frykte eller relativisere sannheten eller tilnærme seg den på taktisk vis. Den må kompromissløst fram, og på fakta skal USAs framtid bygges.