Kommentar

Ørnen flakser vilt over landet

Arbeiderpartiet styrer landet i storm. Nå bærer det dramatisk nedover.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ingenting majestetisk nå over den sosialdemokratiske ørnen. Uten oppdrift eller styringsevne kastes den rundt av den politiske turbulensen. Vingene er frynsete etter gjentatte angrep fra politisk småfugl. Vindkulene fra høyre og venstre truer med å krasje den en gang så stolte fuglen til bakken.

Budskapet til nasjonen om at festen er over, var det Jonas Gahr Støre som måtte formidle på sin vakt.

Dagsavisens junimåling er atter en krisemåling for Jonas Gahr Støre, for hans mannskap og hans politiske prosjekt. Igjen bærer ferden under 20 prosent for Arbeiderpartiet. Det er tredje gangen på 15 år at partiet opplever å bikke under denne fryktede streken på vår måling. Men andre gang i 2022. Det er ikke tall å kimse av, det er folkets dom. Vanlige folk er ikke imponert.

Året begynte riktignok verre med en måling på under 19 prosent, men det var etter en høststorm nesten uten sidestykke i norsk politikk. Lavtrykkene sto i kø. Så kom oppdriften utover vinteren, og med krise i verden, løftet statsmannen Støre seg. I april var Arbeiderpartiet igjen landets største parti. Men tallene de siste to månedene er dramatiske indikatorer. Støres oppslutning stuper. Tre prosentpoeng ned i mai, ytterligere drøye tre prosentpoeng i juni.

Arbeiderpartiet går inn i sommeren med 19,7 prosents oppslutning. Statsministerens kommende halvårsoppsummering gjøres med dette som fasit og dom. Selv ikke en sjarmerende, sommerbrun Gahr Støre med oppbrettede ermer på linskjorta kan spinne dette til en suksess. Det er igjen borgerlig flertall i Norge etter et oppsiktsvekkende sterkt valg i høst for venstresiden. Opp til Høyre er det nå 8,3 prosentpoeng. Avstanden mellom de to partiene har ikke vært større siden januar 2018. Da var Arbeiderpartiet i en historisk krise med nestleder Trond Giske som tikkende bombe i partiets midte.

Da partiet gikk i regjering med Senterpartiet i høst, overtok de et budsjett lagt av Høyre. Beskjeden var at det først var i revidert budsjett til våren at vi ville få se sporene av en ny politisk kurs for landet. I mellomtiden ble vi og verden rammet av krig og energikrise, av dyrtid og inflasjon. Bakrusen etter enorm offentlig pengebruk under koronaen er skikkelig vond. Nå må det spares og tas upopulære valg. Byggeprosjekter må slaktes, veier snevres og bruer kuttes. I tillegg ble momsfritaket på elbil ble fjerna, klimaløftene mildnet og bistandspenger brukt på Ukraina-flyktninger. Her var det nok skuffelse til alle.

Budskapet til nasjonen om at festen er over etter 20 års begersvinging, var det Jonas Gahr Støre som måtte formidle på sin vakt. Utsiktene til en annen virkelighet og andre typer liv, kom tilfeldigvis med han.

Støre tynges også ned av å sitte i regjering med et parti som mer enn gjerne tar omkamper. Ikke bare har det blitt kastet et utall nye og uforutsette utfordringer på denne regjeringen, det skal også kjempes gamle kamper om igjen. I samarbeidets ånd med partner Senterpartiet tas det steg tilbake som mange av velgerne ikke forstår fornuften i. Revers av domstolsreform og fylkessammenslåinger. Senest denne uka åpnet regjeringen opp for folkeavstemning og oppløsning av den nye store bykommunen i sør. Statsministeren fikk beskjed om at han med dette kastet sin egen partikollega, ordføreren i Kristiansand, foran bussen.

Jonas Gahr Støre flakser opp og ned. Partiet hans blir herjet med av kreftene som virker. Vinglinga rundt Ocean Space-senteret i Trondheim er ikke uttrykk for et parti som behersker omstendighetene. Støre må skape større stabilitet for å gjenvinne ro og tillit til sitt prosjekt. LO-lederen prøvde kanskje å hjelpe han med dette når hun under kongressen nylig, krevde SV inn i regjering. Men veien opp mot roligere luftlag, en flertallsregjering, sperres av Senterpartiet som slett ikke er interessert i å fly med SV.

Stortinget siste møtedag er 17. juni. Regjeringen teller nok dager. Sommeren er kjærkommen for ørnen, som sårt trenger noen ukers pause til å samle krefter etter et råkjør uten sidestykke siden tiltredelsen. Til høsten venter mer av det samme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen