Kommentar

Falsk alarm om jordbruksoppgjøret

Bare regjeringspartiene støtter innstillingen til jordbruksavtale. Men avtalen er ikke i fare.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Bondeorganisasjonene og staten ble i mai enige om et historisk jordbruksoppgjør. Avtalen endte med det økt inntektspotensial på 10,9 milliarder kroner. Det er mer enn veldig, veldig mange ganger høyere enn fjorårets oppgjør. Avtalen innebærer at bøndene får kompensert for den skyhøye kostnadsveksten, og rundt 40.000 høyere lønnsvekst enn vanlige arbeidstakere i Norge for å tette det såkalte inntektsgapet mellom bønder og andre grupper.

Nå er den historiske avtalen plutselig i spill. I alle fall om vi skal tro en del medier, som omtalte dramaet omtrent minutt for minutt da næringskomiteen på Stortinget avga sin innstilling i saken onsdag, og det ble klart at bare Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter innstillingen.

Kornet som skal mette norske dyr i sommer, er allerede plantet

Jordbruksavtalen skal opp til votering i Stortinget onsdag i neste uke. Både KrF og Venstre varsler allerede at de vil stemme for den, om enn subsidiært, som det heter, i Venstres tilfelle, fordi partiet har innvendinger til innstillingen. Ap, Sp, Venstre og KrF har 87 mandater til sammen, noe som skulle bety at flertallet er sikret.

Flertallet blir etter alle solemerker enda større enn som så. Samtlige partier bortsett fra Frp respekterer og støtter forhandlingsinstituttet der organisasjonene i jordbruket og staten forhandler seg fram til en løsning. Derfor har man i Senterpartiet, som har den ansvarlige statsråden for jordbruket, pustet rolig til tross for medieoppslag om at oppgjøret kan stå i fare.

Det betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen, i alle fall ikke for samarbeidet mellom regjeringen og SV.

Torgeir Knag Fylkesnes, landbrukspolitisk talsperson i SV, har vært tydelig på at partiet krever endringer i avtalen for å støtte innstillingen. «Det er et steg i feil retning på selvforsyning. Det gjør oss mer avhengig av importfôr fra utlandet», sa han til Nationen i forrige uke.

SV-nestlederen er kritisk til at avtalen øker støtten til import av fôr, primært soya. Der har han et poeng, for det står i regjeringsdokumentet Hurdalsplattformen at regjeringen skal sette et mål for selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for fôrimport, på 50 prosent.

Det er en langt mer ambisiøs plan enn det kanskje høres ut som, som vil kreve både penger, tid og strukturendringer. SVs sak blir dårligere av at jordbruk er en langsom og møysommelig prosess. Kornet som skal mette norske dyr i sommer, er allerede plantet. Bortfall av soya over natta vil være dramatisk.

Det vet selvsagt også SV. Partiet har et omland og et grønt image å passe på, og har protestert for all verden. Men også SV vil nok følge med på ferden og stemme for jordbruksavtalen.

Men forholdet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiet SV har ikke blitt bedre av den mediale usikkerheten rundt Knag Fylkesnes’ utspill. Beskrivelser som «spill», «uansvarlig» og «det siste både regjeringen, bondeorganisasjonene – og SV – trenger nå» brukes villig vekk av folk i regjeringsapparatet og Senterpartiet.

Og det skulle vel bety at vi kan trekke følgende konklusjoner: Jordbruksavtalen kommer i havn. Det gjør ikke en flertallsregjering av Ap, Sp og SV, i alle fall ikke med det første.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen