Kommentar

De som frykter flagget

Skolen i nærmiljøet mitt har fylt opp lageret med fargerike flagg. En annen skole har nektet elevene å flagge. Hva er de så redde for?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er juni. Sommeren er akkurat i gang, og nordmenn strømmer til fornøyelsesparker og nyter sin etterlengtede frihet etter to år med pandemi. Vi har hatt folkehav på 17. mai, konserter er i gang, og snart er det ferie for mange. Frihet.

Juni er også måneden der vi markerer Pride, feiringen av skeiv kjærlighet og mangfold. I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, og en skulle kanskje tenke at det er ekstra stor grunn til å feire i år. Feire friheten og mangfoldet. Men noen konkrete problemstillinger viser hvor innmari langt vi har igjen til friheten er der. Og de som står i veien har dette kortet på hånda: De mener feiringen er politisk. Derfor bør den ikke få være bred og allmenn. Og dermed kan man la Pride være noe som andre driver med.

Dessverre er det i år, som tidligere, diskusjon om hvem som skal kunne henge opp et regnbue-flagg og hvorfor. Flagget, med fargene som enkelt forklart symboliserer mangfold i legning og kjønn, kan brukes av dem som vil markere støtten til like rettigheter for alle. En skulle tro det ikke var så problematisk å støtte opp om. Men det er åpenbart det.

For å starte med det nærmeste: I vår barnehage lærer de om Pride i hele juni. På samme måte som de lærer om nasjonaldagen i mai, og samenes nasjonaldag i februar. Men foreldre reagerer såpass at barnehagen i forkant må forankre dette og vise til rammeplanen og et vedtak i bydelen, for å tydeliggjøre hvorfor barna skal lære om at alle seksualiteter og kjønnsuttrykk er like mye verdt. Dette er selvsagt ikke nødvendig med noen av de andre temaene barna skal gjennom.

På Bøler skole, som ligger i samme bydel øst i Oslo, ble det forsøkt flagget med regnbueflagg i fjor. Men flagget ble flere ganger stjålet, og det endte med at elever malte regnbueflagget på asfalten som en tydelig markering av at skolen ikke fant seg i tyveriene. Her er man tydeligvis ikke redd for å bli tolket politisk.

Sånn er ikke alle skoler. Ved den kristne skolen Danielsen i Bergen har ledelsen besluttet at de ikke skal flagge, slik noen elever tok initiativ til, fordi skolen ser flagget som en politisk markering. Og det vil de ikke ha på skolen. Det er samme argumentasjon som ble brukt da formannskapet i Lund kommune i Rogaland stemte for å si nei til Pride-flagget på kommunal flaggstang. Varaordfører, Gro Helleland (KrF), sa det slik:

«Man kan velge å se på flagget som et symbol på inkludering og likeverd, noe vi alle kan være med på. Men så ligger det også en del politikk bak flagget, og når jeg går inn og ser på hva organisasjonen Fri står for, er det så mye som vi er på kollisjonskurs med».

Organisasjonen Fri svarte i NRKs sak om dette i november at Pride-flagget er et internasjonalt symbol som Fri ikke har noen enerett til. Man kan altså utmerket godt flagge med regnbueflagget uten at det markerer noen støtte til Fris politiske standpunkt. Men det ble uansett ikke noe Pride-flagg på Lund kommunes flaggstang. Men de tillot flagget på en separat stang. Snakk om inkludering.

Når ikke engang politikere kan gå foran og støtte opp om feiringen av likeverd, så er det kanskje ikke så rart at vi ser hærverk og stjeling av Pride-flagg, som også skjedde under årets Bygdepride i Hardanger, der en rekke flagg ble fjerna kort tid etter at de ble hengt opp. Det er trist. Men de som kjemper så hardt mot flaggene viser bare hvor viktig Pride-markeringen er.

Tilbake til barnehagen igjen, der de nå lærer om at kvinner som blir forelsket i andre kvinner er like mye verdt som alle andre, og at man skal være stolt av den man er (for det er omtrent såpass i dybden de går), så er læringen altså en del av rammeplanen. Rammeplanen, som sier at barna skal lære om seksuell orientering og likeverd, er dokumentet der det er fastslått hva norske myndigheter mener at barna skal lære.

Det er egentlig helt fantastisk. Men når barnehagebarna tegner Pride-flagg og feirer likeverdet i henhold til rammeplanen, er det ganske snodig at det skal sitte så langt inne for enkelte kommuner å heise regnbueflagget i juni. I fjor endret Stortinget flaggloven slik at det ble tillatt å heise Pride-flagget på kommunale flaggstenger. Men likevel skal det være så vanskelig. I Innlandet har Unge Venstre nylig foreslått at Pride-flagget burde bli heist i alle kommunene. Og det er det all grunn til å støtte.

For når 4-, 5- og 6-åringer i barnehagen har dette som en naturlig markering, og hvis flagget er synlig i alle kommuner, blir det kanskje vanskeligere for dem som kvier seg, og gjemmer seg bak argumentasjonen om at de ikke ønsker politiske markeringer. En kan nemlig si som Lund-varaordføreren, bare avslutte resonnementet litt tidligere: Man kan velge å se på flagget som et symbol på inkludering og likeverd.

Og klarer man ikke å støtte opp om det, er det ikke redselen for politiske budskap som er problemet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen