Det har vært mye snakk om økonomisk ulikhet de siste årene. Antakeligvis fordi den forrige regjeringen styrte i en periode med til dels sterkt økende ulikhet. De rikeste drar fra, de fattigste blir stående igjen, og ingen ser ut til å gjøre noe særlig med det. Vi har gitt utviklingen en stilltiende aksept. Heldigvis viser det seg at grensen faktisk går ett sted! We’re not gonna take it anymore!
Du kan betale deg forbi boligproblemer, sosiale problemer, og familieproblemer.
Denne uka kom det nemlig fram at fornøyelsesparken Tusenfryd har begynt å selge såkalte «ekspresspass». For kun et bitte lite tillegg på kr 300,- til en billett som allerede koster kr 500,-, kan man kjøpe seg forbi de lengste køene.
Eller, det er vel riktigere å si at man kunne kjøpe seg forbi de lengste køene. For dette var åpenbart dråpen som fikk klassekampbegeret til å renne over. Revolusjonen lot ikke vente på seg, og det gikk bare et drøyt døgn fra de sjokkerende avsløringene til Tusenfryd overga seg til proletariatets fornøyelsesdiktatur og snudde. Det skal ikke lenger gå an å kjøpe seg fram i køen. I det minste ikke på Tusenfryd.
Jeg ble tatt litt på senga av hvor mye folk reagerte, nettopp fordi vi gjerne aksepterer akkurat det samme på så mange andre områder. Vi er vant til at folk med penger kan kjøpe seg fram i de fleste andre køer. Det er gledelig at folket satte foten ned, men det er også overraskende at de satte den akkurat i Tusenfrydkøen.
På de fleste andre områder er det fortsatt helt greit å betale seg litt fram i køen. Har du penger nok skal du selvsagt kunne slippe å vente på det offentlige helsevesenet. Bruken av private helsetjenester vokser jevnt og trutt, mens stadig flere står uten fastlege. Som med det meste annet, er det de mest sårbare og utsatte pasientene som får lide når de offentlige tjenestene svekkes. Anne-Karin Rime, presidenten i Legeforeningen, sier til TV 2 at dersom utviklingen fortsetter, går vi «mot en mer todelt helsetjeneste, hvor de som har penger kan kjøpe seg legetjenester og de som ikke har det, ikke får legetjenester». Ja, ja. Når du ikke får legetjenester, er det trøst å finne i at ingen skal måtte vente kortere enn deg på å få kjøre Thundercoaster!
[ Hege Ulstein: Hva er egentlig poenget med nemndene når dette er sakens fakta? ]
Enda verre er det om helseproblemene dine skyldes øyne eller tenner. Det samme samfunnet som har god nok råd til å kaste milliarder av kroner etter oljeselskaper som aldri betaler en øre skatt tilbake til fellesskapet, sliter med å finne penger til å sørge for at øynene våre er dekket av helsevesenet. Og skulle det komme noen velmenende forslag om å støtte briller til barn, sitter pekefingrene løst. «App app app …. Blir ikke dette veldig dyrt da? Briller? Kan de ikke bare bruke kontaktlinser?». Det er kanskje like greit. Uten briller slipper barna i det minste å se at noen får gå foran dem i køen til SpeedMonster, angivelig Norges beste berg-og-dal-bane.
Rettferdig tilgang til tannhelse er også et trist kapittel. Glem å betale seg fremover i køen, i tannlegenes Tusenfryd flyr tusenlappene hvis du i det hele tatt vil komme inn i parken. I en levekårsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå, oppga nesten en femtedel å ha droppet tannbehandling fordi de ikke hadde råd. Det er visst helt greit. Så lenge alle slags tenner − hvite, gule, svarte, blødende og manglende − må vente like lenge for å oppleve magesuget man får av 33 meters fritt fall i SkyCoaster.
Du slipper heller ikke unna hvis helseproblemene dine er av det mindre håndfaste, men like reelle slaget. Lege Kaveh Rashidi hevder at organiseringen av det offentlige tilbudet for psykisk helse har skapt et grunnleggende urettferdighetsproblem. Ressursene til psykisk helse er så ujevnt fordelt at de som er avhengige av det offentlige helsevesenet, kan risikere å måtte vente fortvilende lenge på hjelp, i noen tilfeller så lenge at de gir opp. Men da har de i det minste god erfaring med å stå i kø, slik både fattig og rik likevel må gjøre like lenge dersom de vil oppleve de enorme akselerasjonskreftene i SpinSpider!
Det blir mange eksempler fra helsevesenet, fordi helse er så grunnleggende for oss alle, men listen kunne fortsatt i evigheter på andre områder også. Du kan betale deg forbi boligproblemer, sosiale problemer, og familieproblemer. Du kan betale deg forbi bilkøer ved å kjøpe elbil og flyplasskøer ved å kjøpe fast-track. Selv i egalitarismens høyborg, Color Line, kan du få snike litt i køen dersom du betaler noen hundrelapper ekstra.
[ Jo Moen Bredeveien: Nå stormer publikum fotballbanene igjen. Det er grunn til uro. ]
Det hele er jo litt dystert, men Tusenfrydsagaen viser i det minste at endring er mulig. Selv om det selvsagt alltid er noen som forsvarer å la de rikes barn snike i køen, så var reaksjonene egentlig ganske samstemte. Hvem vet, kanskje dette er starten på noe mye større. Kanskje befolkningen snart bestemmer seg for at tilgang på helse, bolig og andre basisgoder burde være minst like rettferdig fordelt som køplassene foran loopen?
Jeg har trua! Arbeidere i alle land, foren eder. Dere har intet annet å tape enn tre kvarter i køen til tømmerrenna.
