Mandag holdt byrådsleder Raymond Johansen pressekonferanse og la fram Oslo Arbeiderpartis krav til nabofylket Viken for å gå videre med bygging av Fornebubanen. Jeg tror de fleste i Oslo er enige om at Oslo per i dag bærer en for stor del av det økonomiske ansvaret for banen. Nå krysser alle fingrene for at nye samtaler mellom Oslo og Viken kan løse floken.
Men striden rundt Fornebubanen, har også vist at det er noe grunnleggende feil med måten staten prioriterer samferdselsprosjekter på i dette landet. Det er på tide å ta et endelig oppgjør med Fremskrittspartiets innflytelse over norsk samferdsel, hvor motorveiprosjekter inn og på tvers av byene prioriteres foran kollektivløsninger som kommer alle innbyggerne til gode. Starten på denne snuoperasjonen bør komme de neste ukene når Stortinget skal behandle revidert statsbudsjett.
Fem milliarder kroner er ikke så mye mer enn hva staten har planlagt å bruke på å senke tunnelen på Ring 1 under Regjeringskvartalet med 10 meter.
For mens det fortsatt virker å være en reell fare for Fornebubanen faktisk kan ende opp med å bli stanset, så dundrer regjeringen videre med utvidelsen av E18 gjennom samme område. Mens Fornebubanen er et prosjekt nær sagt alle i Oslo-regionen mener er et godt prosjekt, ble E18 presset gjennom mot Oslos vilje, og på en måte som også fikk fylkesrådet i Viken til å gå i oppløsning.
Både Fornebubanen og E18 skal finansieres delvis av statlige penger og delvis av bompenger som hentes inn i Oslo-området. Fornebubanen er anslått å koste 23 milliarder, mens E18 foreløpig har en prislapp på minst 60 milliarder. Begge prosjektene er i byggefase, selv om det er Fornebubanen som har kommet klart lengst. Men det er en stor og grunnleggende forskjell. Det er Statens vegvesen og dermed staten som bærer ansvaret for E18, mens Oslo og Viken har ansvaret for Fornebubanen. Det merkes i et marked hvor byggekostnadene øker kraftig og prosjektene blir dyrere.
[ Fornebubanen viser tydelig hvilke store utfordringer Oslo-byrådet har inn i neste valgkamp. ]
Staten har sagt at den bare vil dekke sin andel av kostnadene for Fornebubanen ut fra hva man antok at banen ville koste da investeringsbeslutningen ble tatt. Staten nekter altså å forholde seg til kostnadsøkninger, som i dette tilfellet blant annet kan tilskrives svært høy samlet offentlig byggeaktivitet, og økte råvarepriser som følge av krigen i Ukraina. For å sitere Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm, så er en slik måte å regne på “rimelig spesiell”.
De siste årene har staten riktignok bidratt stadig mer til store kollektivutbygginger i byene. Det er bra og viktig. Først skulle staten betale 50 prosent av kostnadene, så økte dette til 66 prosent, forutsatt et Frp-krav om at byene også måtte kutte bompenger. Nå har heldigvis samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fjernet dette kravet.
Men for store investeringer som Fornebubanen, som tross alt er infrastruktur av nasjonal betydning, så er det opplagt at byene trenger mer hjelp. I 2019 reiste 120 millioner med T-banen i Oslo, mot 80 millioner for jernbane i hele Norge. Som Raymond Johansen sa på pressekonferansen på mandag, så vil ikke Norge klare å nå klimamålene i Parisavtalen uten å få ned biltrafikken i byene og legge til rette for at enda flere kan reise kollektivt.
Derfor har mange partier, også MDG, gått inn for å øke andelen som staten skal stille opp med ytterligere. SV gikk til valg i fjor på å øke den til 80 prosent. Arbeiderpartiet har lenge gått inn for 70 prosent, og fikk med seg Senterpartiet på det samme i regjeringsplattformen fra Hurdal.
[ Bil, bane – eller ingen av delene? Vi står overfor tøffe valg om Oslo-trafikken. ]
I Oslo-regionen er det et svært bredt politisk flertall som ber om det samme. Arbeiderpartiet både i Oslo og Viken, Høyre i Oslo og Viken, Senterpartiet i Viken og MDG i Oslo, har alle signert et brev til regjeringen og bedt om garantier for at løftet om 70 prosent fra Hurdalsplattformen faktisk blir fulgt opp. Lokalpolitikerne ber også om at staten må legge til grunn hva banen faktisk koster når bidraget skal beregnes, ikke et anslag fra flere år tilbake hvor pandemi var noe man bare hadde sett på film, og krig i Europa var utenkelig.
Så langt har Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Stortinget avvist dette kravet fra Oslo-regionen, og SV har gjort det klart at de ikke har noen planer om å kjempe for det i budsjettforhandlingene. Men det er ikke for sent å snu. For akkurat samtidig som finanspolitikerne til regjeringen og SV sitter i forhandlinger, så jobber lokalpolitikerne i Oslo og Viken på overtid for å bli enige om finansieringen av Fornebubanen – og gjennom det avklare om det er bil eller kollektiv som skal vinne fram inn til Oslo fra vest i årene fremover.
MDG, Venstre og Rødt har gått sammen om et forslag til revidert om at staten skal finansiere 70 prosent av de store kollektivprosjektene i byene, og legge til grunn hva prosjektet faktisk koster. Som Seher Aydar fra Rødt fint oppsummerte det, hvis alle partiene på Stortinget faktisk følger opp sine løfter, så burde dette forslaget få stort flertall. Dette vil også komme store kollektivprosjekter i andre byer til gode, som bybanen i Bergen. Å vedta dette forslaget vil ikke ha store økonomiske konsekvenser for 2022, noe som burde gjøre beslutningen enklere.
[ For å bygge, må det graves og sprenges. Og hvor gjør vi av alle massene som vi graver opp? ]
Ja, det vil koste penger i årene fremover. For Fornebubanen er det snakk om i størrelsesorden fem milliarder kroner, fordelt over en periode på 5–6 år. Men politikk er å prioritere. Fem milliarder kroner er ikke så mye mer enn hva staten har planlagt å bruke på å senke tunnelen på Ring 1 under Regjeringskvartalet med 10 meter. Fem milliarder er også mindre enn det staten bruker på å bygge bare de første 4 km motorvei inn til Oslo på E18. Å skalere ned eller droppe E18-utbyggingen er radikalt, men finnes det noen som mener det er mindre radikalt enn å stoppe Fornebubanen?
Det er avgjørende tider for kollektivsatsingen i Oslo-regionen. Politikerne i Oslo og Viken fortjener drahjelp fra Stortinget. Derfor hviler det nå et stort ansvar for budsjettforhandlerne fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.