Kommentar

La barn få være barn

Stemmeretten bør følge myndighetsalderen.

Stemmeurne på Torvbyen kjøpesenter i Fredrikstad i forbindelse med Stortingsvalget 2021.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Onsdag tar Stortinget stilling til om 16- og 17-åringer skal få stemmerett ved lokalvalg. Forslaget blir ventelig nedstemt, men den politiske debatten vil nok fortsette. Det er Venstre som har fremmet forslaget, og det støttes av Ap, SV, Rødt og MDG. Men Høyre, Sp og Frp har flertall for å stoppe det.

Partiene som står bak forslaget, peker på at 16- og 17-åringer berøres av vedtak som gjøres i kommuner og fylker. Derfor argumenteres det med at denne ungdomsgruppen må få anledning til å påvirke hvem som skal være med på å ta disse lokale avgjørelsene. Det uttrykkes et håp om at å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg kan bidra til økt valgdeltakelse og at flere unge kommer inn i lokalpolitikken.

Det har vært gjennomført forsøk med lavere stemmerett ved lokalvalg, men erfaringene er ikke entydig positive – snarere tvert om. Her stemte 16-åringene riktignok i større grad enn 18-åringene som avga stemme for første gang. Men to år senere var denne effekten borte. I så måte er vi altså like langt, for ikke å si like kort.

Det kan føres flere gode argumenter for å si nei til forslaget som nå ligger på Stortingets bord. Stemmerett bør følge myndighetsalderen, som i dag er satt til 18 år. Myndighetsalderen følger av Barnekonvensjonens artikkel 1, hvor det heter at alle mennesker under 18 år regnes som barn.

Samtidig er det er prinsipp bak valgloven om at stemmerett bør følge valgbarhet. Forslaget som våre fremste folkevalgte nå skal ta stilling til, innebærer imidlertid bare å senke stemmeretten ved lokalvalg. 16- og 17-åringene skal få stemme, men de kan ikke bli innvalgt i kommunestyrer og fylkesting.

Det er heller ingen logikk i å senke stemmerettsalderen bare for lokalvalg, men la den forbli på 18 år ved stortingsvalg. Den aktuelle ungdomsgruppen blir minst like mye berørt av lovene som vedtas på Stortinget, som de lokale vedtakene i kommunestyrer og fylkesting.

Det mest logiske vil i så måte være å senke stemmerettsalderen både for stortingsvalg og lokalvalg, men da bør også myndighetsalderen senkes tilsvarende. Dermed får vi en debatt som reiser en rekke nye dilemmaer. I dag er vi altså barn fram til vi fyller 18 år. Barn kan ikke inngå juridisk bindende kontrakter, og det er foreldrene som formelt styrer barnas økonomi.

Ved første øyekast kan det virke besnærende å senke stemmerettsalderen, men det er som nevnt flere faktorer som taler for å si nei. I tillegg har det en egenverdi for barn å være ansvarsfri. Det beste vil være å la barn få være barn. Helt til de fyller 18 år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen