Olje, klima og energi. Dette er tre stikkord for sakene som vil skape mest strid på LO-kongressen neste uke. Mandag inntar 315 delegater og 15 medlemmer av LO-sekretariatet den store salen i Folkets Hus i Oslo. Her skal det velges ny ledelse og vedtas et nytt handlingsprogram pluss en rekke uttalelser. Onsdag blir det en faglig-politisk runde etter innledninger av LO-leder Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre.
Peggy Hessen Følsvik kommer til å bli valgt som leder for en periode på tre år. Det ligger også i kortene at Fellesforbundets Steinar Krogstad og Fagforbundets Sissel M. Skoghaug blir nye nestledere. Her blir det ingen kampvoteringer og strid, for kabalen er i realiteten lagt på forhånd. LO-kongressen skal pågå i fem dager, og det er ventet livlig debatt om sakene.
Ingen er tjent med å krype ned i skyttergravene.
Det store stridsspørsmålet blir hva som skal være LO-familiens syn på norsk olje- og klimapolitikk. Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag satte tonen tidligere i måneden ved å si nei til utbygging av Wisting-feltet langt nord i Barentshavet. Dette var stikk i strid med LOs høringsuttalelse om saken, hvor tommelen ble vendt opp. «Jeg er vonbråten og skuffet», sa Fellesforbundets Jørn Eggum. Han følte seg dolket i ryggen. Det gikk heftig for seg i møtet i det mektige LO-sekretariatet 2. mai.
På LO-kongressen blir det en ny runde hvor oljevirksomhet og klimatrusselen blir satt opp mot hverandre. «Vi må erkjenne at vi må fase ut fossile energikilder for å redde klimaet på kloden», sa Fagforbundets Mette Nord nylig til Klassekampen. «Vi får et arbeidskraftproblem om vi skal kjøre på for fullt med olje og gass, samtidig som det er fullt fokus på fornybar energi», sa hun videre.
[ Toppledere som mangler magemål. ]
Overfor LO-kongressen foreslår Fagforbundet blant annet at leteaktiviteten må «fases ned i takt med økt satsing på grønne industriarbeidsplasser». Dette er en formulering som Fellesforbundet ikke kan gå med på. Industriforbundene i LO sier nemlig nei til en ensidig norsk olje-brems. Argumentet fra det holdet er at andre land står klare til å åpne kranene tilsvarende.
Nøkkelen er økt satsing på fornybare energiformer, fangst og lagring av CO2 og produksjon av hydrogen og ammoniakk. Her bør det absolutt være mulig å finne et kompromiss. Det vil være skadelig for LO-samholdet dersom Fagforbundet trumfer gjennom sitt særstandpunkt med knapt flertall i ryggen på kongressen.
Mette Nord og Jørn Eggum har et særlig ansvar for å finne samlende formuleringer som alle i LO-familien kan leve med. De må begge jenke seg. Ingen er tjent med å krype ned i skyttergravene.
Apropos krig: LO-ledelsen må nå møte skyts fra tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun har nemlig sagt ja til å sitte i en alternativ energikommisjon. Her legger Valla seg i realiteten ut med både Støre-regjeringen og LO-ledelsen ved å kreve oppsigelse eller reforhandling av flere avtaler med EU. Mange av delegatene på LO-kongressen har dermed fått vann på mølla i sin kamp mot utenlandskabler.
[ Staten får sitt pass påskrevet. ]
Den store EØS-debatten uteblir på årets kongress. Det er stor tilfredshet over at regjeringen har gitt Fellesforbundets Line Eldring i oppgave å lede utvalget som skal utrede det såkalte handlingsrommet i EØS-avtalen. Det bør også nevnes at LO-ledelsen har lagt opp til et bredt vedtak med ulike forslag til forbedring av pensjonssystemet.
LO består av 25 fagforbund. Disse forbundene har naturlig nok ulike særinteresser de kjemper for. Men hovedretningen er den samme. Fagbevegelsens makt er størst når forbundene kan slutte rekkene. Derfor gjelder det ofte å finne kompromisser som alle kan leve med. Slik kan fagbevegelsen best vinne nye slag.
Det blir ikke bare kjeft å få for statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre på LO-kongressen. Ap/Sp-regjeringen har nemlig på rekordtid innfridd viktige LO-krav innenfor arbeidslivsfeltet. «Aldri i nyere norsk historie har et så omfattende arbeid blitt gjort på så kort tid», heter det i forslaget til uttalelse om et organisert og seriøst arbeidsliv.
Dette er i første rekke en tillitserklæring til tidligere arbeidsminister Hadia Tajik. Hun burde ha blitt spesielt invitert til kongressen, men det kan hende hun dukker opp på tilhørerbenken. Tajik har skrevet seg inn i LOs historie. Dette arbeidet bør hun få ekstra honnør for.