En lang sesong går mot slutten. Og det er ikke helt over enda. Gullet henger og dingler i hendene til Pep og Manchester City. Men det er en tysker ved navn Jürgen Klopp som er like bak og kan ende opp med pokalen over hodet søndag kveld. Ett poeng skiller. City får besøk av Aston Villa. Og hos Villa er det Liverpool-legende Steven Gerrard som styrer. Det skjer alltid noe vilt i siste runde.
Er det Villa som er bananskallet? Liverpool på sin side er vertsskap for Wolverhampton. Liverpool må vinne for å ha håp om gullet. Rett bak der ligger Chelsea og vaker foran Tottenham og Arsenal i racet om de gjeveste plassene i Europa. Arsenal må vinne og håpe Spurs taper. Ett av disse lagene blir altså ikke å finne å finne i Champions League neste år.
[ «Spursy» – å mislykkes når alt ellers ligger godt til rette for suksess ]
Manchester United og West Ham slåss om den siste plassen i Europa League. West Ham har nok mest lyst på den, men med to poeng å hente, må de vinne over Brighton borte, mens Ronaldo og kompani må tape for Palace. Rarere ting skjer uke ut og uke inn i Premier League, så her er intet over her før dommeren har blåst. I bunnen er det Leeds og Burnley som kjemper om å beholde plassen. Begge står med 35 poeng før siste match. Burnley med mye bedre målforskjell.
Mye å spille om altså. Men hva med neste sesong? Der har jeg noen innspill, ønsker om du vil. Jeg må vel snart innfinne meg med at VAR er kommet for å bli. Jeg liker det ikke, men den kampen er nok tapt. Men hva med avventende avblåsning? Det praktiseres nå også. Tunge flagg ved offside og hånda i været fra dommeren om du blir felt, og om laget beholder ballen. Men hva om fotballen gjør som ishockey?
Avventende avblåsning på ordentlig. Du blir felt og får frispark. Ja, men først får du spille så lenge du beholder ballen i laget. Eller til du scorer. Skulle motstanderen få fatt i ballen, blåser dommeren og ballen trekkes tilbake der hvor forseelsen fant sted og starter spillet der. Det er fordel av å ha ballen det. Og vi kan få en god del spenstig angrepsfotball ut av det. Eller ekstremt defensiv fotball for å vinne tid. Begge deler fascinerende.
[ Stolt Halvorsen:– Kanskje greit at vi slapp å spille ekstraomgangene (+) ]
Så, over til innkast. Dommeren må begynne å blåse ved feil innkast. Som det er nå, hiver spilleren nærmest ballen inn på banen, med en hånd. Du ser det på rotasjonen på ballen og hvordan den ene hånden holder mer bak på ballen enn den andre. Som regel den høyre. Og særs mange løfter foten fra bakken. Så vrient kan det vel ikke være for dommeren?
Det er også en annen regel som dommere sj́elden bryr seg om. I hver eneste kamp ser man keepere holde ballen altfor lenge. Regelen sier seks sekunder. Dommerne ser en annen vei. Hvorfor blåser ikke dommeren når han skal? Når det opplagt er en forseelse. Et regelbrudd? Blås nå det frisparket litt innimellom i hvert fall.
Hvor ofte ser vi ikke keeperen til et lag som leder, og det er lite tid igjen, holde ballen godt over lusne seks sekunder? At dommeren bruker reglene kan også være oppdragende for spillerne. Disse tre grepene vil gjøre fotballen artigere og spillerne kan få litt mer respekt for reglene. Indirekte frispark rett foran mål, på overtid, det høres ut som fotball i mine ører. Få spille ut en situasjon med alle mann i angrep uten frykt for å miste ballen høres også artig ut.
Jeg har et siste ønske. Jeg drømmer om et comeback i Premier League for Jose Mourinho. Samme hvilken klubb egentlig. Alt blir morsommere med Jose Mourinho. Intervjuer, krangler, fakter, egoet. Få engasjerer mer enn portugiseren. Og når han er underdog er han vrien å slå. Hva med i Leeds kanskje? Om de beholder plassen da. Eller Burnley? Søndag avsluttes ligaen. Så har vi neste sesong. Ja, vi har heldigvis neste sesong. Men først: Mandag starter silly season. Jeg gleder meg.
[ Ved siden av husleie er Premier League det viktigste for nordmenn ]