Partileder Bjørnar Moxnes og hans lenge fremadstormende Rødt høster politisk storm for sin Nato-politikk. Onsdag sa partiet nei til finsk og svensk medlemskap i forsvarspakten.
Det har fått politiske motstandere til å rase. Statsminister Jonas Gahr Støre mener Rødts nei er «dypt usolidarisk», mens Høyres Erna Solberg kaller det et hårreisende standpunkt.
Midt i en angrepskrig så reflekterer dette svært dårlig på Rødt.
Det er fullt mulig å forstå den ytre venstresidens tradisjonelle USA-skepsis. Men Russlands uprovoserte angrep på Ukraina forandrer helt grunnleggende spillets regler. Og bør også forandre utsynet. Russland kan ikke lenger stoles på. Men partiet virker låst fast i en gammel analyse der verden er delt i to blokker og USA er skurken.
Problemet for Rødt er at det ikke er rom for tidligere tiders nyanser. Russland har brutt borgfreden, forgrepet seg på Ukraina, knust alt grunnlag for tillit. Så lenge partiet peker på Nato som problemet, vil det leses som et forsvar for Russlands perspektiv der nettopp den vestlige alliansen er kilden til konflikten. Midt i en angrepskrig reflekterer dette svært dårlig på Rødt. Selv om de insisterer på at de fordømmer Putins krig.
Det blir nesten karikert når partiet avviser en demokratisk prosess i våre to naboland. Begge er skremt av Russland inn i den kollektive sikkerheten til Nato. Rødt vil holde våre naboland utenfor tryggheten vi selv kan kjenne, men hevder likevel at de respekterer alle lands rett til å inngå allianser. Og slik blir Rødt stående aleine om å relativisere demokratiets kamp mot det autoritære.
I februar krysset Rødt den magiske ti-prosentsgrensa i Dagsavisens meningsmåling. Partiet var i ferd med å komme seg ut av Sovjet-sosialismens lange skygger og over i moderniteten. Generasjonskampen innad i partiet bikket ungdommens vei. Med sitt syn på krigen, Nato-motstanden og et oppsiktsvekkende nei til våre nabolands demokratiske prosesser og rettferdige søken til fellesskapet, har partiet beveget seg tilbake inn i skyggene. Det vil koste dem dyrt.
Krigen i Ukraina vil kunne vare lenge, og etterdønningene vil vedvare i overskuelig framtid. Rødts håndtering av krisen våren 2022 vil bli flittig brukt mot dem av politiske motstandere. Byggingen av et moderne venstreparti i Norge er satt langt tilbake.
