Kommentar

En politisk skapt «perfekt storm»

Om du skulle være i tvil: Kablene til Tyskland og England har skylda for strømpriskrisen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjennomsnittsprisen for strøm i Oslo fredag 20. mai, når dette skrives, er 188,93 øre per kilowattime. Det er 739 prosent høyere enn snittprisen for denne maidagen i perioden 2013–2019. På toppen av den prisen kommer moms, avgifter og nettleie. Noe har åpenbart skjedd her. Men hva?

Vi har hørt så mange forklaringer på strømpriskrisen. Den skal skyldes en «perfekt storm» av dyr gass og stive priser på kull, krigen i Ukraina, lite vind i et Europa som satser hardt på vindkraft, økte priser på co2-kvoter, lite nedbør og lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Disse forklaringene plasserer, sikkert bare tilfeldigvis, ansvaret utenfor norske politikeres domene.

Strømmen er dyr i Norge fordi våre politikere har fattet beslutninger som har ført til at strømmen er dyr i Norge

En ny rapport fra De Facto, et kunnskapssenter for fagbevegelsen, presenterer derimot en forklaring mange allerede har regnet seg fram til: De historiske høye strømprisene i Norge skyldes at vi har bygget to nye kabler, en til Tyskland og en til England. Altså: Strømmen er dyr i Norge fordi våre politikere har fattet beslutninger som har ført til at strømmen er dyr i Norge.

Det har gått kraftkabler fra Norge til utlandet siden 1960. Før de to nyeste kablene ble åpnet i fjor, hadde vi 15 utenlandskabler. De går til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland. Med kablene til Tyskland og England økte eksportkapasiteten vår til rundt 80 terawattimer (TWh). Det utgjør i overkant av halvparten av vår årsproduksjon på rundt 155 TWH

De to nye kablene fikk umiddelbar effekt på strømprisen. «Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og prisregion NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWH) til 110 KWH. Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny prisdobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWH», skriver De Facto.

Det er likevel ikke mengden strøm vi eksporterer som har presset prisen til himmels her hjemme, fastslår rapporten. Det er hvem vi nå eksporterer til som er problemet.

Energiprisen i Tyskland og England ligger vanligvis mye høyere enn norske priser – og høyere enn i de andre landene vi har kabler til. Norsk strøm selges gjennom energibørsen Nord Pool. Kraftprodusentene vil selge til høyeste tilbyder, for sådan er kapitalismen. Før måtte de selge til det norske eller nordiske markedet, der prisen er lavere. Med de nye kablene fikk kraftprodusentene tilgang til markeder med helt andre priser. Og slik smitter strømprisen i Tyskland og England til Norge.

Det mest geniale med dette systemet, sett fra selgers side, er dette: Både du som privatperson og bedriften du jobber i, trenger strøm – uansett pris. Dermed blir vi alle «nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet», fastslår De Facto.

Når prisen er mye lavere nord for Dovre enn her nede i sør, skyldes det at overføringskapasiteten sørover er for liten til at prissmitten påvirker prisene der i samme grad. Midt- og Nord-Norge er dermed ikke koblet til Europa med kraftkabler. Resten av landet er det.

Så er det sant at situasjonen utenfor grensene våre kan minne om den perfekte stormen som våre politikere skjuler seg bak. Det store problemet med den forklaringen, også om vi velger å se bort fra at det er våre politikere som har valgt å kabelkoble oss til dette ubehagelige værfenomenet, er at stormen ser ut til å bli langvarig. «Realiteten er at kontinentet nå går inn i en langvarig situasjon med forsyningssvikt og høye energipriser», skriver De Facto. Med andre ord: Strømpriskrisen vil vare lenge.

Situasjonen skriker etter politiske løsninger. En gjennomsnittspris som i 2021 vil i praksis utradere hele den kraftforedlende industrien vår. Du vet, den som det grønne skiftet trenger så desperat. Regjeringen har nedsatt en kommisjon som skal vise vei ut av uføret. Den har en stor jobb foran seg.

De Facto foreslår flere grep. På kort sikt blant annet stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad i magasinene og ingen elektrifisering av sokkelen med kraft fra land. Mer strukturelt foreslås løsninger som å regulere krafteksporten ut fra hensynet til innenlandske behov, reforhandling og i verste fall oppsigelse av avtalene med Tyskland og England, samt endringer i EØS-avtalen.

Det kommer nok ikke til å skje. Men forslagene viser med all tydelighet at dette ikke er en situasjon skapt av naturen og en vond verden der ute. Det finnes politiske løsninger på strømpriskrisen.

Så kan man jo si at vi må bidra med det vi kan til det grønne skiftet ute i Europa. Problemet med et slikt argument er at vårt bidrag utgjør så lite at vi aldri kan bli mer enn et bitte lite AAA-batteri i en elbil, ikke engang nok til å drive radioen. Europas problemer løses ikke av at vi raserer framtiden for norsk industri, og river med oss uerstattelig natur på veien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen