I flere år har jeg brukt veldig mange ettermiddager på en fantastisk gjeng fotballjenter som etter hvert er blitt 14–15 år gamle. Vi er en typisk dugnadsdrevet breddeklubb og ser stor verdi i å holde jentene samlet med fysisk aktivitet sammen med venninnene sine. Derfor er vi utrolig glade for at selv de som får stadige tilbud fra andre klubber, har valgt å bli værende med venninnegjengen. Vi vinner definitivt mer enn vi taper, men det er ikke det viktigste.
Sist uke var det tøft. Med redusert mannskap møtte vi storklubben som er vår lokale rival. To av femten spillere var på forhånd ute med ankelskader. I løpet av den ekstremt tøffe kampen ble tre ekstra spillere skadet, og to av dem kunne knapt gå. Mot slutten av kampen hadde vi ikke engang nok friske spillere til fullt lag på banen. Etterpå gråt noen av jentene av forbannelse og skuffelse over et knepent og bittert nederlag.
[ Fotballspillere får mer kneskader når de har mensen ]
Vel hjemme begynte det å pipe i telefonen på grunn av stor aktivitet i lagets felles chattegruppe. Ei av jentene skrev til de andre: «Jenter, plis husk at dere spilte fantastisk! Dere var supergode!». Jeg fulgte opp med å påpeke at de er blitt så gode teknisk at det kanskje ikke er så rart at motstanderne tyr til i overkant harde taklinger. Deretter ønsket jeg de tre siste skadde spillerne god bedring. Så piplet det inn med svar. Fra jenta som vi en halv time tidligere hadde støttet mens hun hoppet på ett bein inn i leiligheten der hun bor og fra venninnen som tok tapet tyngst. Fra jenta som er så god til å drible at hun blir sparket ned gang på gang og fra henne som måtte se kampen fra sidelinja. Og hjerter og emojis fra hele laget.
- «Neste gang er det vår seier med FairPlay og friske spillere!».
- «Jeg er så glad i dette laget her, vi støtter hverandre alltid og det hjelper alle så mye. Jeg kunne ikke tenkt meg å spille med noen andre enn dere».
- «Yess! Vil heller spille fair og tape, enn stygt og vinne. Fotball skal være gøy!».
- «Jeg elsker dere alle, ble skikkelig stolt av å se dere spille og måten ingen av dere gir dere før det fysisk ikke er mulig lenger!».
Jentenes meldinger fikk denne halvgamle pappatreneren så rørt at han måtte ta av seg brillene og tørke våte øyne. Det slo meg at jeg akkurat hadde lest en chattetråd som beviste – nok en gang – at ekte idrettsglede ikke dreier seg om å vinne eller tape. Den kvelden vi tapte med ti friske spillere, kan fort vise seg å bli den fotballopplevelsen og lagånden som jentene husker – og lærer av – så lenge de lever. God fredag!
[ «God fredag»: «Kan jenter spille fotball helt til de blir voksne? Det visste jeg ikke» ]
