Kommentar

Sinnet rundt Vålerenga

Opptur, nedtur, opptur, nedtur. Når Vålerenga nærmer seg momentum, svikter det igjen. Nå blir 16. mai-kampen en ny eksamen.

Vålerengas trener Dag-Eilev Fagermo takker de få tilreisende VIF-supporterne for støtten på Alfheim torsdag.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

VIF-trener Dag-Eilev Fagermo må, som så mange trenere før ham, holde seg unna sosiale medier. Sinnet blant VIF-supporterne etter 0–1 nederlaget i Tromsø var massivt og bar preg av en tålmodighet som nærmer seg slutten. Og det er jo trist før vi runder nasjonaldagen.

Det er mange sportsfaglige spørsmål rundt VIF om bruk av spillere i spesielle posisjoner. Om bruk av innbyttere. Om spillere på lån. Om mulige salg. Om det evinnelige maset om potensial. Om å bygge langsiktig. Det siste er viktig, men man overlever ikke på å tenke langsiktig hvis ikke resultatene kommer underveis.

Jeg vender stadig tilbake til den tidligere Skeid-trener og forfatter Bjarne Rønnings kloke ord fra forrige årtusen: Fotball er presens. Fotball handler om å vinne neste kamp, ikke den om tre uker. Et lag ønsker å prestere fra neste avspark, ikke om et halvt år.

Det er ikke krise i VIF. Tre seire og tre tap er vel akkurat som forventet. Bare to lag har vunnet flere kamper. Men det er prestasjonene bak resultatene som bekymrer. Vålerenga hadde null skudd på mål i Tromsø selv om Henrik Bjørdals fomlete forsøk i eget bein både skulle vært skudd på mål og scoring for VIF.

Det største problemet, og den største frustrasjonen for Dag-Eilev Fagermo var mangelen på intensitet og trøkk i første omgang. Alle lag ønsker å være mest aggressive og gå foran i intensitet. Da nøytraliserer man også motstanderen. I praksis handler det om kampen om å vinne duellene. Det er der det begynner.

HamKam har aldri vunnet noe i norsk fotball og det er bare fem år siden de spilte i 2. divisjon. Nå er de tre poeng bak Vålerenga i Eliteserien med en kamp mindre spilt. De vant enkelt en treningskamp her før seriestart. Det er et lag av gråstein som Kjetil Rekdal fikk til å skinne da de overraskende feide gjennom OBOS-ligaen i fjor. Laget er en del av fortellingen om fotballens muligheter. Lagets største stjerne, Kristian Eriksen, ringte selv og spurte om å få bli med på noen treninger for noen år siden. Klubben sa ja og fyren ble lagets viktigste spiller.

Så fascinerende er dette spillet. Så umulig er det for såkalte eksperter å forutsi hva som skal skje.

Forskjellen mellom Vålerengas topp- og bunnivå gjenspeiler hele klubbens historie. Det er snart tre år siden laget slo Bodø/Glimt 6–0 på Intility. Alle piler pekte mot skyene. Men det var taperen som gikk rett til himmels. Og Vålerenga stoppet helt opp.

Nå står de på stedet hvil. Igjen. 17. mai vei vi om potensialet både på banen og tribunen var synlig kvelden før.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen