Kommentar

Flukten fra det ufrie ord

«God fredag»-spalten: Fra strømpriser til krig og fra verdens beste ytringsfrihet til det ufrie ord. Det som skjer i Russland og Ukraina gir unektelig noen nyttige perspektiver til våre egne problemer.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige uke hadde jeg gleden av å holde tale for norske redaktører og medieledere på den internasjonale pressefrihetens dag. Selvsagt snakket jeg om den norske pressefriheten som er best i hele verden. Jeg fortalte også om de modige norske redaktørene – ikke minst i vår egen avisfamilie, arbeideravisene – som ofret så mye, noen av dem livet, for ytringsfriheten under andre verdenskrig. Men jeg snakket i tillegg om dem – og til dem – som i dag risikerer sin sikkerhet og sine liv for ytringsfriheten.

Det er bare å se på tre av nyhetene de siste dagene. I den statskontrollerte avisa Lenta kuppet journalistene Jegor Poljakov og Aleksandra Mirosjnikova natt til 9. mai avisas førsteside med 20 regimekritiske saker. Journalistene hadde rømt landet på forhånd, og søker nå politisk asyl i utlandet. Tirsdag kunne New York Times fortelle historien om hvordan Maria Aljokhina, lederen for det russiske bandet og aktivistgruppen Pussy Riot, rømte fra sin overvåkede leilighet i Moskva. Putin-kritikeren hadde kledd seg ut som et matbud for å lure forfølgerne. Aljokhina er nå i sikkerhet på Island.

Her hjemme ble det kjent at Meduza, ei russisk avis som drives fra eksil på grunn av de farlige og umulige arbeidsforholdene i hjemlandet, tildeles Fritt Ords pris. «Siden starten på Russlands krig mot Ukraina har hundretalls russiske journalister måttet flykte fra landet, mange fordi de risikerer 15 års fengsel for å gjøre jobben sin», uttalte Fritt Ords styreleder Grete Brochmann i forbindelse med tildelingen til Meduza. «Å motta Fritt Ords Pris er virkelig inspirerende og styrkende», sa Meduzas sjefredaktør Ivan Kolpakov. Han forklarte at de lanserte Meduza i Riga, Latvias hovedstad, i 2014. Det skjedde i eksil fordi redaktørene fra første dag forberedte seg på det verste. Åtte år senere er det denne strategien som har hjulpet avisa til å overleve det som ellers er en fullstendig ødeleggelse av uavhengig journalistikk i Russland.

Da jeg holdt talen min i Bergen, var Kolpakov i salen. Etterpå sto vi sammen og snakket om det som skjer i Ukraina og Russland. Med god mat på fatet og drikke i glasset, i et land der vi daglig og uten frykt kan overvåke og kritisere våre folkevalgte, tror jeg vi begge kjente på det samme: Til tross for strømpriser og renteøkninger, er vi jaggu privilegerte som bor i Norge. Inneklemt mellom vår egen frigjøringsdag og nasjonaldag, er det et perspektiv som det føles riktig å understreke. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen