Kommentar

Bondefanget regjering

10,15 milliarder kroner. Det er akkurat like mye som det høres ut som. Men er det nok?

Landbruk
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Geir Pollestad har kalt årets jordbruksoppgjør «den største utfordringen Senterpartiet har stått overfor». Hele Senterpartiets kommunestyregruppe i Nord-Odal truer med å melde seg ut av partiet dersom regjeringen ikke leverer, skrev Dagbladet. Rødt har lovet bråk i Stortinget om ikke bøndene får innfridd kravene.

Kort sagt: Det var store forventninger til statens tilbud til bøndene i årets jordbruksoppgjør.

Det er dyrtid. For bonden som for deg og meg

Kravet fra Norges Bondelag og Norges bonde- og småbrukarlag var historisk høyt. 11,5 milliarder krevde bøndene, og viste til en ekstraordinær kostnadsvekst og et stadig økende inntektsgap mellom bønder og andre arbeidstakere. Det gapet skulle tettes med 100.000 kroner per hode i år og neste år, het det i kravet.

Nå vet vi at også statens tilbud er historisk høyt: 10,15 milliarder kroner. I en tid der finansministeren forteller til alle som vil lytte at han er livredd for å øke statens utgifter på grunn av frykt for økte renter og inflasjon.

Så er det store spørsmålet: Er det nok? Slipper regjeringen bråk i Stortinget? Unngår Senterpartiet kollektiv utmelding, og får vi rasende bønder på Karl Johan?

Det korte svaret er ja, partene blir trolig enige. Staten tilbyr bøndene 2,4 milliarder kroner i kompensasjon for økte kostnader i 2022. Det er det samme som bondeorganisasjonene krevde. Det springende punktet er tettingen av inntektsgapet. Bøndene krever altså 100.000. Staten tilbyr 30.000. Men her gjelder det å holde tunga rett i munnen. I bunnen sikres bøndene en lønnsvekst på 25.000 kroner. Det tallet er basert på 3,7 prosent lønnsvekst, som er rammen i frontfagene og vil ligge til grunn for både din og min lønn framover. Så tilbys bøndene 30.000 på toppen av dette for å tette inntektsgapet.

I store tall utgjør dette en forskjell på kravet fra bøndene og statens forslag på i underkant av tre milliarder kroner. Det er nemlig såpass kompliserte utregninger som ligger til grunn her at det er vanskelig å sammenligne bøndenes krav og statens tilbud. Det alle er enige om, er at det er snakk om skyhøye summer.

Nå skal partene forhandle. Om de ikke blir enige, er det opp til Stortinget å fastslå rammen for årets oppgjør. Det er da vi eventuelt vil få rasende bønder i byen og traktorer foran Stortinget. Så veldig mye annet har bøndene egentlig ikke å slå i bordet med, annet enn å legge ned og søke seg til et annet yrke.

Trolig kommer vi ikke dit. Om vi skal tolke signalet fra bondeorganisasjonene, går det mot en enighet. Et godt utgangspunkt for videre forhandlinger, heter det derfra.

Så er det slik at det er flere parter enn bønder og stat med i disse forhandlingene. Resultatet vil påvirke også deg og meg. Staten anslår at matvareprisen i en gjennomsnittlig husstand vil øke med 1.200 kroner i året om statens tilbud ligger til grunn for enighet. Og selvsagt: Mer om bøndene klarer å presse tilbud høyere. Det kommer på toppen av økende utgifter til strøm, drivstoff og alt annet du trenger for å leve.

Det er kanskje ikke så mye annet å si om saken enn at det er dyrtid. For bonden som for deg og meg.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen