Kommentar

Krevende utfordringer med skummelt tak

Det har aldri vært så mange backbenchere på Stortinget som under onsdagens spørretime.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vanligvis kommer den største dramatikken i Stortinget fra talerstolen. Men tirsdag ettermiddag kom den ovenfra. Et helt ekte takras. Biter i den ærverdige himlingen var i ferd med å løsne.

Dermed var et stort område i salen sperret av med røde bånd da den muntlige spørretimen skulle i gang onsdag formiddag. Et stort antall stortingsrepresentanter var henvist til rotunden bakerst i salen, der de gjorde sitt beste for å finne seg til rette som backbenchere. Så fort de fikk lov, marsjerte de fleste av dem ut.

Én Ap-nestleder og to som nok gjerne vil bli det, hadde møtt opp for å svare på spørsmål

Én Ap-nestleder og to som nok gjerne vil bli det, hadde møtt opp for å svare på spørsmål. Fiskeriminister og nestleder Bjørnar Skjæran fikk bare ett, helt på tampen, om Økokrims bekymringer for kriminalitet i fiskerisektoren. Resten av spørsmålene gikk til helseminister Ingvild Kjerkol og utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Det gikk i sykdom og krig. Slik det jo for det meste har gjort de siste årene.

Da politikerne på Stortinget ble spurt om hva som hadde skjedd med det «skumle taket», som Dagbladet valgte å kalle det, hadde de svart at «det er utfordringer med taket». I den setningen finner vi noe av forklaringen på at spørretimen ble som den ble, selv om den hadde vært enda mer treffende om det hadde blitt snakket om «krevende utfordringer med taket».

Både helseminister Ingvild Kjerkol og utenriksminister Anniken Huitfeldt kom stadig tilbake til dette i svarene sine. Saken var krevende. Det var krevende å svare. Det var et krevende spørsmål.

Det var ikke før Rødt-leder Bjørnar Moxnes begynte å spørre Ingvild Kjerkol om Ullevål sykehus at hun sluttet å høres ut som et vandrende rundskriv. Kjerkol har – helt riktig – påpekt at når det gjelder sykehussaken i Oslo, har toget forlatt perrongen for lengst.

Saken er stein død. Selv etter at den var lagt i kista og stedt til hvile, gravde Ap og Sp kista opp igjen bare for å slå en siste spiker i den på Hurdal. Deretter gravde de den ned igjen og forlot den på kirkegården en gang for alle. Trodde de.

Det var nemlig ett tog som ikke hadde gått, likevel. 1. mai-toget i Oslo. Der hadde protestparolen mot nedleggelse av Ullevål sykehus samlet aller flest, kunne Moxnes rapportere. Gjorde ikke det inntrykk på helseministeren?

«Om det demokratiske sinnelaget til Moxnes og meg er helt likt kan man jo undre på, men dette er vedtatt av Stortinget, og Oslo kommune har sluttet seg til, og da skal en mindretallsregjering følge det», svarte Kjerkol. Moxnes var ikke særlig imponert, kunne han fortelle.

«Med respekt for denne talerstolen så står ikke jeg opp om morgenen for å imponere representanten Moxnes», svarte Kjerkol. Hun sa ikke at hun står opp om morgenen for å legge ned Ullevål sykehus, men det var nære på.

Tirsdag, før taket hadde blitt skummelt, holdt Anniken Huitfeldt redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker for Stortinget. Den skal debatteres torsdag. Men i spørretimen handlet det om Ukraina. Hårek Elvenes fra Høyre ville vite hva Norge gjør dersom Russland erklærer krig mot Ukraina 9. mai, slik ryktene sier. Huitfeldt syntes det ville være litt krevende dersom landets utenriksminister skulle stå på Stortingets talerstol og greie ut om hvilke konkrete tiltak Norge planlegger i tilfelle krig.

Ingjerd Schou, også Høyre, fulgte likevel opp med nye spørsmål om det samme. I tillegg ville hun vite hvilke sanksjoner som kunne bli de neste. Fortsatt krevende å svare på. Så var det Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet sin tur. Han tror Russland kommer til å tape krigen, og her må vi jo bare håpe at han får rett.

Med det som utgangspunkt, ville han vite om Huitfeldt synes Ukraina bør melde seg inn i NATO. Det kunne ikke Huitfeldt svare på, ut over at det jo ikke er hun som bestemmer akkurat det. Faktisk så utkjemper Ukraina for tiden en heroisk krig nettopp for å forsvare sin egen selvråderett. Tybring-Gjedde hadde et nytt spørsmål. «Tror utenriksministeren at Putin må gå av hvis Russland taper krigen?»

Huitfeldt svarte ikke på det heller. Det heter tross alt spørretimen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen