Kommentar

Håpløst og fastlåst for Oslo fengsel: Hvordan havnet vi her?

Naboer jubler, mens fagmiljøet rundt fengselsansatte og innsatte kaller det en skandale. At Oslo ikke klarer å huse sine kriminelle er noe vi alle bør få en vond følelse i magen av.

Eksteriør av Bredtveit kvinnefengsel.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Han brukte sterke ord da han onsdag kveld kunne fortelle Avisa Oslo om det som åpenbart er et stort nederlag for Oslo. «Jeg har prøvd alt jeg kan». «Jeg føler et sterkt moralsk, sosialpolitisk ansvar, og har prøvd å få det til.» Men byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har nå måttet fortelle justisministeren at Oslos politiske flertall sier nei til nytt fengsel på Bredtvet. Årsaken er at Høyre nylig har landet på at de ikke ønsker fengselet dit Statsbygg har anbefalt.

Til Avisa Oslo svarer ikke Høyre på om de støtter et fengsel utenfor Oslo. Men til Dagsavisen tidligere i år sa gruppeleder Anne Haabeth Rygg at hun håpet justisministeren ville se ut av Oslo. Nå vil hun åpenbart at andre områder i Oslo som tidligere har vært spilt inn skal ses på. Som om ikke det har vært gjort allerede.

Prosessen med å finne nytt sted for Oslo fengsel har vært årelang. Statsbygg har hatt en rekke tomter både innafor og utafor Oslo på sine lister. De har vært på befaringer, og de har vurdert tomtene etter beliggenhet, avstand til Oslo, kostnad og egnethet. Og de landet altså på Bredtvet. Staten eier allerede tomta, man kan få pusset opp kvinnefengselet som sårt trenger bedre forhold, og en nedskalert versjon har vært presentert som et forsøk på å komme kravene om grøntareal i møte.

Men nå er det altså full stopp. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte torsdag at dette trolig er spikeren i kista. For å starte prosessen på nytt, vil ta tid man ikke har. Innsatte lever i dag under dårlige forhold i lokaler som ikke er egnet for stort mye annet enn oppbevaring.

Mens naboer jubler og er fornøyde med at de har reddet grøntområdet i Bredtvetskogen, så er det altså sterke reaksjoner fra både ansatte og fengselsledelsen. Og de uttaler seg på en måte som gjør at også grøntområde-entusiaster bør lytte.

– Vi kan ikke tro at siste ord er sagt i denne saken, rett og slett fordi de samfunnsøkonomiske konsekvensene er for store. Vi håper at denne vendingen i saken får politikerne til å våkne, sier leder Nils Leyell Finstad i Oslo fengsel og leder i Bredtvet kvinnefengsel, Doris Baken, til Avisa Oslo.

De reagerer både på at fengselet for menn skal ut av Oslo, og at det gjør det svært mye vanskeligere for innsatte når de skal tilbakeføres til samfunnet, for tjenester som kommunen skal kunne tilby dem, og for pårørende som ønsker å besøke sine familiemedlemmer. Men de reagerer også på at nei til Bredtvet vil sette en opprusting av kvinnefengselet på vent.

Oslo er en stor by. Og derfor er det vanskelig å forstå hvorfor det skal være så umulig å plassere et fengsel et annet sted enn Bredtvet. Men det er rimelig arrogant av Høyre å si nei til Bredtvet uten å ta ansvar for hva det betyr. Når Anne Haabeth Rygg først ivrer for et fengsel utenfor Oslo, og nå sier at det er andre tomter i Oslo som har vært spilt inn tidligere og at man bør se til disse, så er det noe mystisk. Hva vil Høyre? Er det viktig for dem hvor fengselet er?

Også SV har foreslått i Stortinget å be Statsbygg vurdere andre tomter på nytt. Ser de noe som Statsbygg ikke ser? Det kan godt være, men da er det jo dumt at vi har prosesser der fagfolk skal vurdere tomters egnethet, hvis de ikke vurderer dem godt nok. I så fall burde Oslo-politikerne vært mye mer engasjert i denne saken fra første stund.

Statsbygg har gått mange runder og fått et hundretalls tomteinnspill. På den siste lista over tomter sto disse: Haugenstua, Bredtvet, Mastemyr (Nordre Follo), Heggedal (Asker), Kroksrud (Ullensaker) og Solvang (Lier). Tomta på Haugenstua er blant de minst egnede, ifølge Statsbygg. Den blir for dyr, er for liten og har usikre grunnforhold. Og Bredtvet vil ikke Oslo-flertallet ha. Resten er utenfor Oslo. Man kan selvsagt si at Asker ikke er så langt unna. Og kanskje blir det stedet for Oslo fengsel. Men da får ikke Oslo sikret en infrastruktur rundt eget fengsel, slik Raymond Johansen håpet.

Det er naturlig at naboer på Bredtvet har ønsket å kjempe for sine grøntområder. Og i det opprinnelige forslaget var det enda mer forståelig. Men det nedskalerte forslaget ville fortsatt sikret grøntområder, samtidig som man fikk et fengsel innenfor Oslos grenser.

Nå må ansatte og fagmiljøet i Oslo fengsel forberede seg på flytting. Fagforeningsleder Farukh Qureshi sier det treffende: «Jeg bare skjønner ikke at vi har havnet her.»

Det skjønner ikke jeg heller, egentlig. For denne saken har rullet og gått i flere år. Så mange tomter har vært vurdert, og nedvurdert. Prisene i markedet øker og vi ser budsjettsprekker i prosjekt etter prosjekt. Å holde byggekostnadene nede vil være svært viktig når man skal bygge Oslo fengsel. Derfor er en tomt man ikke trenger å kjøpe, helt sikkert å foretrekke.

Det begynner å bli et mønster i de store byggesakene som omhandler Oslo. Se på Oslo universitetssykehus. Man har år etter år med utredninger og krangler uten noen løsning, før tiden til slutt blir sterkeste faktor. Nå er dette argumentet for at staten går inn for å overkjøre Oslo-politikerne, fordi de trenger fortgang i sykehusbyggingen.

På samme måte er det med Oslo fengsel. Det kan godt være at Statsbyggs vurderinger burde vært sett på igjen. Men har vi tid til det? Neppe. Derfor ender fengselet utafor Oslo etter at situasjonen er blitt låst.

Bredtvet hadde ikke blitt en perfekt løsning. Fengsel utafor Oslo er en dårlig løsning. Jeg velger å konkludere som Farukh Qureshi: Jeg skjønner ikke hvordan vi havnet her.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen