Kommentar

Norgeshistorien sett fra høyre

Et hjertesukk over at Civita «misforstår» norsk historie for å skåre billige poeng.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeidstittelen på denne kommentaren var «Ideologiske bånd mellom Civita og Pinochet – uheldig historisk arv?». Det er jo en ganske usaklig inngang til en forsøksvis seriøs ytring i offentligheten. Men så er det også omtrent det saklighetsnivået Civita, «den liberale tankesmia», legger seg på i et ferskt notat om LO og Arbeiderpartiet.

Notatet bærer tittelen «Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?». For den som måtte mene at den tittelen ikke er en tendensiøs, tillater jeg meg å sitere følgende om korporatismen fra Civitas egen hjemmeside: «Det fremste historiske eksempelet på en korporativ stat finnes i den italienske fascismen. I Benito Mussolinis autoritære fascistiske stat ble samfunnet styrt ovenfra og ned gjennom sektorielt sekvenserte interesseorganisasjoner».

I Civita-notatenes verden finnes bare ett problem, og det er et tohodet troll på Youngstorget med altfor tette bindinger

Og da går det jo an å se for seg hvor Civita vil at dine tanker skal fly om du skulle snuble over notatet.

Så er korporatisme også et begrep i statsvitenskapen. Statsviteren Stein Rokkan opererte med noe han kalte den korporative kanal, der styrken til ulike interesseorganisasjoner har stor påvirkning på politiske avgjørelser. Rokkan mente at denne kanalen er like viktig i Norge som den numeriske kanal, der antall stemmer avgjør hvilket parti som får parlamentarisk makt. En mer velvillig lesning er derfor selvsagt at Civita viser til en slik akademisk bruk av begrepet. Uten at det gjør publikasjonen veldig mange hakk mer treffsikker.

Poenget med notatet er – selvsagt, dette er en paradegren for Civita – at båndene mellom LO og Arbeiderpartiet er så tette at det utgjør et demokratisk problem. Og at det verre skal bli: Det er «grunn til bekymring for tiltakende korporatisme i Norge» siden LO styrker seg når Arbeiderpartiet har regjeringsmakta.

Det må man gjerne problematisere. Men når et selvproklamert saklig notat fra en aktør som vil bli tatt seriøst ikke evner (eller ønsker?) å forklare den historiske bakgrunnen for båndene mellom LO og Arbeiderpartiet, er det lett å mistenke at Civita er ute i andre ærend enn å opplyse. Det er litt pussig, all den tid det er en «statsviter i Civita» som har begått teksten.

Da får denne journalisten ta på seg sin «historiker i Dagsavisen»-hatt og gi tenketanken et lynkurs i moderne norsk historie: De første varige fagforeningene i Norge ble stiftet rundt 1880. De var politiske foreninger like mye som faglige. De skulle sikre en lønn det gikk å leve av – og delta i offentligheten og det politiske liv. Arbeiderpartiet ble i utgangspunktet opprettet som en nasjonal fellesorganisasjon for fagforeningene. Fortsatt med dobbelt formål: faglig kamp og politisk innflytelse. I 1898 fikk menn i Norge alminnelig stemmerett. Først da ble Arbeiderpartiet et parti mer på linje med Høire og Venstre. Året etter ble LO stiftet, sprunget ut av den samme bevegelsen.

Det er kanskje ikke å forvente at Civita skal bidra med historisk kontekst. Tankesmia som ønsker å framstille seg som trygt plassert i det politiske sentrum, er nemlig i aller høyeste grad ideologisk orientert. Civita er sponset av næringslivet og flere av landets rikeste. Med andre ord av den ideologiske motparten til arbeiderbevegelsen (et ord som ikke finnes i notatet, for øvrig). Noen kunne kanskje driste seg til å hevde at Civita driver klassekamp.

Lest med slike briller blir det kanskje lettere å forstå hvorfor notatet ikke engang nevner næringslivets innflytelse i norsk politikk. I Civita-notatenes verden finnes bare ett problem, og det er et tohodet troll på Youngstorget med altfor tette bindinger.

Litt mer kontekst helt på tampen: «Statsviteren i Civita» som har skrevet notatet heter Theodor Barndon Helland. Han er også kjent som politiker fra Fremskrittspartiet, og møtte 17 ganger som vara på Stortinget i forrige periode.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen