Kommentar

«Déjà vu», Roma og en mann som Kjetil Knutsen

«God fredag»-spalten: «Déjà vu» heter det hvis du føler at du har drømt eller allerede sett noe du deretter opplever.

José Mourinho (t.v.) på sidelinjen under Romas 1-2-kamp mot Bodø/Glimt. I bakgrunnen står Glimt-trener Kjetil Knutsen. Foto: Mats Torbergsen / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen har nok fått skremmende «déjà vu» fra både Sovjetunionen og andre verdenskrig av å se hva Vladimir Putin er i stand til. Andre fikk kanskje «déjà vu» fra gamle politiske skandaler da Odd Roger Enoksen (Sp) måtte gå av som forsvarsminister. Selv fikk jeg «déjà vu» da jeg fulgte fotballkampene mellom Bodø/Glimt og Roma. Da Glimt-trener Kjetil Knutsen ble suspendert fra returkampen i Roma etter provokasjoner og bråk, og Roma pisket opp en nesten hatsk stemning fra 70.000 tilskuere mot en liten underdog fra Nord-Norge, fikk det meg til å tenke på en gammel historie som de aller fleste sikkert har glemt.

Det har faktisk en gang vært et lag som Bodø/Glimt (det het Dundee United), en mirakeltrener som Kjetil Knutsen (han het Jim McLean) og en motstander som Roma (som da også var Roma). At et lag fra en så liten by som Bodø i et så lite land som Norge er så gode som det Glimt er nå, finnes det ikke mange eksempler på. Med all mulig respekt for Bodø, er både Göteborg (IFK) og Trondheim (Rosenborg) større og mer betydningsfulle byer. Men i Skottland, som er jevnstort med Norge, finnes en klubb i en liten by som attpåtil har to lag som slåss om oppmerksomheten. Tannadice Park i Dundee er så nær Nordsjøens og River Tays vind som Aspmyra er Vestfjorden, og de oransje draktene skriker omtrent like mye som Glimts gule.

På 80-tallet var Dundee United ikke bare bedre enn de skotske gigantene Celtic og Rangers i noen år, men på mirakuløst vis ble det også en finale i Europa og dobbeltseier i en europeisk kvartfinale mot Barcelona. På benken sto en trener som minnet veldig mye om Kjetil Knutsen. Jim McLean ledet bare Dundee United i hele sin karriere. Han ville ikke ha bedre betalte jobber i større klubber, men hadde nok med sitt eget fotballeventyr. Derfor betydde han også mer for lagets innsats enn hver enkelt spiller.


Aviser.

I 1984 var Jim McLean i ferd med å lede laget til den aller største triumfen, en finale i den tids svar på Champions League mot selveste Liverpool, et slag om Storbritannia. I den første semifinalen ble Roma knust 2–0 på den forblåste banen ved Nordsjøen. Men så startet et skittent spill som det er skrevet bøker og laget filmer om. Jim McLean ble utpekt til samfunnsfiende i Roma, den hatske stemningen utviklet seg til å bli farlig, og selv spillere og støtteapparat fra Roma gikk fysisk til angrep på McLean og hans menn. Slik ble det mest berømte bildet av Jim McLean ikke fra en av hans triumfer, men av en mann som flykter fra en fotballbane i Roma, jaget og hetset av motstandernes spillere, og utslått i en kamp der det senere skulle vise seg at Roma hadde bestukket dommeren.

Dessverre finnes det større mareritt og historiske feilgrep som kan gjentas akkurat nå enn tapte fotballkamper.

—  

Ordet «déjà vu» er for øvrig fransk og betyr at man allerede har sett eller drømt noe. Dessverre finnes det større mareritt og historiske feilgrep som kan gjentas akkurat nå enn tapte fotballkamper. God fredag!

Her kan du lese Daily Mails oppsummering av Dundee Uniteds tur til Roma: Trusler, doping og bestikkelser – den utrolige historien om hvordan Romas skitne triks stoppet en europacupfinale mellom Dundee United og Liverpool i 1984: https://www.dailymail.co.uk/sport/football/article-5648965/The-extraordinary-story-Roma-shattered-Dundee-Uniteds-European-Cup-dream-1984.html

Og her kan du lese mer om mirakeltreneren Jim McLean: https://www.theguardian.com/football/2017/apr/19/the-forgotten-story-of-dundee-united-glory-years-under-jim-mclean

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen