Kommentar

Skal Vålerenga komme seg tilbake mot toppen må denne sjansen gripes

På én måte slo dagens hockey-nyheter ned som en bombe, da to av klubbens sportslige bærebjelker velger å gi seg noenlunde samtidig. Men på en annen måte kan det være den eneste måten å komme seg videre på.

Heller ikke i år ble det kongepokal på Vålerenga, men nå har klubben en unik mulighet til å stake ut en ny kurs og komme seg tilbake til toppen av norsk hockey, mener vår kommentator.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke til å legge skjul på at Espen «Shampo» Knutsen er en av de mest betydningsfulle karakterene i norsk ishockey gjennom tidene. Både som spiller i Vålerenga, og gjennom sin tid i NHL, og senere også som hovedtrener og i støtteapparatet til Vålerenga gjennom 650 kamper.

«Shampo» er en enorm ressursperson, som har både nettverk og dyptgående kunnskap både om Vålerenga og norsk ishockey som få kan matche. Samtidig kan hans valg om nå å ta en pause fra klubben han elsker gi Vålerenga en mulighet til å bygge opp organisasjonen og ta klubben i en litt annen og kanskje mer moderne retning.

Fra å være den dominerende kraften i norsk ishockey i flere mannsaldre, har klubben nå blitt en middelhavsfarer som i gode sesonger kan være med å kjempe om seriegull. Kongepokalen har ikke havnet i Oslo siden 2009, og det er ingenting som tyder på at glansdagene på 60-tallet og dette årtusenets første tiår med henholdsvis åtte og seks NM-titler på ti år kommer tilbake med det første.

Nå som både Espen Knutsen og sportssjef Frikk Juell trer til side er det en alle tiders mulighet for alle involvert i Vålerenga hockey til å virkelig se på hvordan klubben er organisert, og hvordan den drives fra topp til tå. Inntrykket det er lett å få fra utsiden er at det er mye som blir gjort på frivillig basis, både når det gjelder klubbdrift, men også når det kommer til det sportslige.

For det er ikke til å komme utenom at det har vært litt stusselig å se Vålerenga i deres nye storstue. Uten noen særlig pomp og prakt, uten intro, lysshow eller fyrverkeri, og når det sportslige resultatet heller ikke alltid er verdt å møte opp for å se, så sitter du igjen med fint lite. Du hadde ikke merket spesielt stor forskjell på kampdag hvis det var Manglerud Star eller Grüner som arrangerte kamp der.

Den bohemaktige kulturen, der vi gjør det slik vi alltid har gjort det, med en liten håndfull mennesker som lever for klubben 24/7 hele døgnet har vært og er en stolt tradisjon. Vålerenga vekker følelser, og folk ønsker å bidra til det beste for klubben. Men det beste for klubben akkurat nå er kanskje å se til hvordan andre klubber er organisert, ta lærdom av det og utvikle klubben videre.

Gjennom hele prosessen med å ansette Kenneth Larsen, og via det siste kuppforsøket før det nye styret ble valgt, har Vålerenga også fremstått som en ganske splittet klubb. Én fraksjon ønsket Kenneth Larsen inn, mens en annen fraksjon ikke ville det. Når spørsmålet er hvordan de skal komme seg tilbake til toppen, må klubben først samle seg og peke ut en samlet retning og så finne ut hvordan de kommer seg dit. Intern krangling ganger ingen.

Den stolleken som har vært de siste årene er heller ikke nødvendigvis det beste, da de samme folkene har de samme ideene. Uansett hvor de er i organisasjonen, så det å faktisk få inn noen utenfra med friske ideer som kan bygge opp organisasjonen og stake ut kursen for hvordan Vålerenga skal komme tilbake på toppen kan nok være lurt.

Så er det også lurt å ta med et bindeledd til Vålerenga-kulturen, og en som kjenner verdiene klubben står for og som kan være med på å forankre det. En som Simon Stolt Wang, som kjenner klubben, har trent juniorlagene som fortsatt hevder seg, og i år vært både stedfortreder for Espen Knutsen og en del av støtteapparatet. Det er kanskje litt tidlig å gi han hovedansvaret alene, men i en trenerduo er han perfekt å ha med videre.

Jeg jobbet tett på Stavanger Oilers i perioden da jeg var sportsjournalist i Rogalands Avis i Stavanger fram til og med 2019, og det som sitter mest igjen fra den tiden er hvor gjennom-profesjonalisert den organisasjonen er og hvor strukturert og organisert alt er i den klubben fra topp til bunn. Det hjelper jo selvsagt på å ha Tore Christiansen i bakhånd der, men den organisasjonen som har blitt bygget opp gjennom tid i Stavanger er noe alle kan ta lærdom av.

Så er det jo selvsagt snakk om penger til å gjøre alt det her, og der nyter jo også Stavanger Oilers godt av å eie sin egen hall kontra Vålerenga som leier Jordal av kommunen. Men vi må ikke glemme at det er ganske mye penger i omløp også i Vålerenga, som blir brukt til å stable på beina et så godt lag som mulig hver sesong. Stallene til VIF er langt fra billige, så det er kanskje mulig å stille spørsmålet om en del av de pengene kan gå til å bygge organisasjon og ta det steget og hente færre spillere fra utlandet.

Litt som Manchester United fortsatt lever på navnet og historien i den tro at de fortsatt fortjener å høre til blant verdens beste lag, og ikke fulgte godt nok med i timen slik at de heller ikke hadde en god nok organisasjon eller sportslig ledelse da deres hegemoni tok slutt, har Vålerenga nå muligheten til å stikke fingeren i jorda og finne ut den beste måten å komme seg tilbake på. Samlet.