I en episode av TV-programmet «Folkeopplysningen» på NRK har programleder Andreas Wahl intervjuet en rådgiver i Human-Etisk Forbund. I avisen Vårt Land mener Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk, at Wahl er inhabil i sakens anledning. Wahl har selv vært omtalt som støttespiller på forbundets egne nettsider, men er ikke medlem i organisasjonen. Tidligere pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, så det positive i saken på Twitter: Heretter kan ingen journalister som er medlem av Den norske kirke intervjue prester derfra. Ønsket hans går neppe i oppfyllelse.
I Vårt Land ble det en gang for lenge siden stilt spørsmål om det var riktig at åpent homofile journalister i Dagsavisen, som også gikk i Pride-parade, dekket saker som omhandlet homofili, for eksempel spørsmål om partnerskap. Skulle lista ligget så høyt måtte heterofile journalister, på samme måte som i eksempelet ovenfor, sluttet å omtale streite samlivssaker.
Noen synes altså at minoriteter helst bør omtales av utenforstående, for ikke å si uforstående. Om journalister derimot interesserer seg for en sak på vegne av vanvittig mange kan de gjøre hva som helst.
En annen gang for lenge siden skrev en erfaren utenriksreporter en kommentar her i avisa om den dårlige kvaliteten på poteter. Hvorfor i all verden skulle han det? Kan det være at han var glad i poteter selv, og hadde personlig interesse av at standarden skulle stige? Selvsagt, men det var også en helt alminnelig problemstilling å skrive om.
Det ble selvfølgelig aldri stilt et seriøst spørsmål om dette med potetene var uetisk. Skulle man hatt et så fundamentalistisk syn på personlig integritet burde vinspalter fortrinnsvis skrives av avholdsfolk. Journalister som skriver om sex må leve i sølibat. Sportsreportere burde i hvert fall ikke gitt så tydelig uttrykk for at de håper at Norge blir best i verden.
Journalister skal likevel være etterrettelige i forhold til det vi skriver om. Faste lesere av denne spalten kan riktignok mistenke undertegnede for å være skeptisk til tankegodset (eller mangel på tankegods) i deler av Fremskrittspartiet, eller enda lenger ut på høyresiden. Nei da, det er mye godt å si om dem også. Var det ikke forbasket at Resett-redaktøren Helge Lurås ikke fikk gjennomslag på sin søknad om å bli kringkastingssjef?
Jeg er selv over gjennomsnittet glad i god musikk. Dette har ført til reaksjoner fra lesere som synes at jeg er forutinntatt når det kommer til den mindre gode i musikken i Melodi Grand Prix, og derfor ikke bør uttale meg mer om den saken. Jeg lar gjerne være så ofte jeg kan, for all del, men er uenig i prinsippet. Når jeg nå utnytter min tilmålte plass her til å gi uttrykk for alt dette, så er forresten hele spalten blitt inhabil, og den faller derfor som vanlig på sin egen urimelighet.