Kommentar

Du og æ på Brandenburger Tor

«God fredag»-spalten: For å forstå Vladimir Putin, trenger vi også å forstå hva som skjedde i Øst-Tyskland på akkurat denne dagen for 32 år siden og hva Putin som KGB-agent opplevde en dramatisk kveld i DDR.

Vladimir Putin, Eirik Hoff Lysholm.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«En hel verden va’ te’ stede, førr å dele det som skjedde i høst. Vi så menneska gråt av glede, og ei grense åpne mot øst. Her står vi på Brandenburger Tor, hånd i hånd som om det va’ i går», sang Ketil Stokkan i Norges bidrag til Melodi Grand Prix i 1990. Hvis du har stått foran Brandenburger Tor i Berlin, har du kanskje sett det lille skiltet med dagens dato, 18. mars, på. Plassen heter nemlig «Platz des 18. März», oppkalt etter det første – og eneste – frie valget i DDR som ble avholdt på denne datoen for 32 år siden. «Folkekammervalget i Øst-Tyskland i 1990 ble gjennomført fire måneder etter Berlinmurens fall og et halvt år før den tyske gjenforeningen. Det var de demokratiske valgte politikerne i DDR som deretter forhandlet fram valutaunionen og foreningstraktaten med Vest-Tyskland.

Mennesker foran Brandenburger Tor.

Fram til murens fall hadde det vært noen tiår der Berlins kanskje mest kjente landemerke bokstavelig talt var skjult bak jernteppet, innestengt i sikkerhetssonen mellom øst og vest og utilgjengelig for folk. Derfor er Brandenburger Tor etterpå blitt et symbol på den tyske gjenforeningen og befrielsen fra Øst-Europas kommunistdiktaturer. For de fleste symboliserer dette en positiv endring, men sånn har det ikke vært for mannen som nå har ledet Russland ut i angrepskrig mot Ukraina. Vladimir Putin virker besatt på å gjenreise den stormakten som slo sprekker med Berlinmurens fall i 1989 og forsvant med oppløsningen av Sovjetunionen to år senere.

I mange år var Putin KGB-agent stasjonert i den østtyske storbyen Dresden. Derfra observerte han murens fall og at folket reiste seg mot DDR-regimet og for demokratiet. 5. desember 1989 stormet demonstranter hovedkvarteret til det østtyske hemmelige politiet, Stasi, i Dresden. Derfra gikk de videre til kontorene til Stasis russiske storebror, KGB, og møtte på den vakthavende agenten, som akkurat denne kvelden var Vladimir Putin. Putin ringte etter hjelp fra det sovjetiske militæret i byen, men fikk beskjed om at de ikke kunne gjøre noe før de fikk ordre fra Moskva og «Moskva er taus».

«Jeg husker dette: «Moskva er taus.» Jeg innså at Sovjetunionen var blitt syk. Det var en dødelig sykdom som kalles lammelse. Makten var lammet», har Putin i ettertid uttalt, som blant annet omtalt i en Dagsavisen-reportasje tidligere i uka. Ifølge Boris Reitschuster, forfatter av en av biografiene om den russiske presidenten, er opplevelsen sentral for å forstå Putin, som 32 år senere dessverre besitter makten til å angripe demokrati med våpen. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen