Kommentar

Støre stø i stormen

Krig i Ukraina og Hadia Tajik. Folket gir statsministeren tommel opp i krisetid, mens partneren fordamper som diesel i sola.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvilken betydning har bråket rundt Hadia Tajik hatt for Arbeiderpartiet? Det var knyttet uvanlig stor spenning til Dagsavisens månedlige meningsmåling, som er gjort i perioden 2. til 7. mars. Det vil si fra den dagen tidligere arbeidsminister Tajik gikk av, til dagen det var klart at hun også hadde trukket seg fra nestledervervet.

Alarmen må kime øredøvende i Senterpartiet, som siden august i fjor har fått dårlige nyheter ved hver eneste måling.

Støyen rundt Tajik kunne tynget partiet på målingene, men Arbeiderpartiet straffes ikke for håndteringen. Og kanskje kan den relativt gode målinga med fremgang på 1,8 prosentpoeng, bety at velgerne faktisk støtter utfallet.

Uroen rundt parti og regjering balanseres åpenbart av at statsminister Jonas Gahr Støre er en trygg leder for landet i internasjonalt urolige tider. Å holde orden i egen partiorganisasjonen, er verken hans styrke eller interesse. Det er nå han får vist sin orientering og sitt format. Arbeiderpartiets vekst på målingene er moderat, men det er grunn til å tro at fremgangen på målingene vil fortsette i en vedvarende krise i Europa.

Saken fortsetter under videoen.

Støre har mer enn antydet at han syns spørsmålet om Hadia Tajiks skjebne har tatt for stor plass i norsk offentlighet når verden står på randen av en katastrofe i Ukraina. Støre har brukt uttrykket en «perspektivforskyvning».

Arbeiderpartiet ligger likevel godt bak valgresultatet. På denne målingen ligger Støres mannskap 2,7 prosentpoeng bak folkets dom i september. Høyre derimot stiger stadig og ligger 6,5 prosentpoeng over nivået ved valget. De to tradisjonelle styringspartiene har nå over halvparten av folket bak seg, for første gang siden august 2020.

Spørsmålet om vårt forhold til NATO slår inn i opinionen. De tradisjonelle motstanderne av alliansen får juling på målingen. SV går tilbake med 1,6 prosentpoeng. Partiet står i en sikkerhetspolitisk spagat, der våpenforsendelser til Ukraina splitter partiets ledelse. Landsstyret sa nei, partiets fremste profiler sa ja. Blant dem leder Audun Lysbakken. Og nå er partiets helt fundamentale NATO-nei i spill.

Rødt har vært den tydeligste politiske stemmen mot å sende våpen og til NATO. Det sender partiet kraftig tilbake etter en februarmåling som ga rekordoppslutning med 10,3 prosent. Partiet faller ned til 8 prosent, som fortsatt er historiske gode tall for ytre venstre-partiet. Men måneder med suksessiv klatring, er over.

Det rødgrønne flertallet blir stadig svakere. Fra et overveldende mandat fra velgerne i høst med 100 representanter på ikke-borgerlig fløy, er tallet nå redusert til 89. 85 representanter gir flertall på Stortinget. Avstanden mellom blokkene har ikke vært mindre på nesten fire år. Arbeiderpartiets posisjon har bedret seg de siste månedene. Men det samme kan ikke sies om regjeringskollega Senterpartiet.

Alarmen må kime øredøvende i et parti som siden august i fjor har fått dårlige nyheter ved hver eneste måling. 19,2 prosents oppslutning måneden før valget, er skrumpet inn til dagens 7,5. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er usynlig og garantien om at bensinprisen ikke skulle bikke 20 kroner, er verdiløs som russiske rubler. Vedums politiske virkelighet er forsvunnet i omstendighetene.

Vedums forsvarsminister Odd Roger Enoksen har ikke dominert nyhetsbildet, til tross for den åpenbare anledningen. Usynlige er også mange av de andre regjeringskollegaene, og partiet sliter voldsomt med å komme til orde i offentligheten. By og land-motsetninger og utfordringer i distriktene er fort glemt når blikket tvinges opp og ut. Det er vanskelig å se hvordan partiet på kort sikt skal bli relevant igjen.

Krigen i Ukraina vil prege norsk politikk i all overskuelig framtid. Inflasjon og krigsøkonomi vil prege nasjonen og lønnsoppgjøret. Og snart er vi et land med en stor delegasjon flyktninger som skal bosettes og skapes liv for. Det har gått bra før, men vi vet også at gnisninger er gjødsel for populisme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen