Kommentar

Satire og sarkasme kan være godt egnet til å kommentere krigens uhyrligheter

«Nytt på nytt» er klaget inn til Kringkastingsrådet for sine innslag om Ukraina. Satire er ofte ømtålig, men på sitt beste kan den være høyst relevant krigskritikk.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

TV-seere «raser mot Ukraina-vitser», melder Dagbladet denne uka. Kringkastingsrådet har nemlig mottatt klager fra åtte personer (av oppunder én million seere), etter at «Nytt på nytt» for to uker siden forsøkte å lage satire rundt de motstridende nyhetene om en forestående invasjon i Ukraina. Blant de opprørende innslagene var at Snorre Valen (som «morsomt nok» er leder i Kringkastingsrådet) sammenlignet de daglige advarslene om et angrep med å gå og vente på meldingene om at fjellet Mannen hadde rast.

Tilfeldigvis brukte jeg samtidig det samme poenget for å være prøve å være morsom i denne spalten for to uker siden. Jeg skal derfor ikke uttale meg om dette var god eller dårlig humor. Jo, forresten, i ettertid fortoner den seg dessverre som ganske dårlig. Men det visste vi ikke da, da vi fortsatt trodde på at sunn fornuft skulle seire, og at den som Gud har gitt et embete også blir utstyrt med en minsterasjon av forstand. Vi glemte at Putin hadde fått sitt embete av seg selv.

Det ble lenge brukt mot Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han er en tidligere komiker. Vi har fått erfare at dette ikke har stått i veien for å lede et land i en krise. Det er også verdt å huske på at satire og sarkasme er godt egnet til å skildre krigens uhyrligheter, selv om det har vært lettere når det er «vår» side som angriper. Nå er det for eksempel fristende å spøke mørkt om hvordan Fremskrittspartiet endelig kan omfavne flyktninger, fordi de kommer fra vårt nærområde, mens Syria har vært dobbelt så langt borte. Ukrainere er jo mennesker som ligner oss etnisk, kulturelt og politisk, som det skrives hos partiets venner i Human Rights Service. Er det rart det blir krig i verden?

Dette er ikke humor det er ment å gapskratte av. Følgende melding kom på Twitter torsdag, fra John Cleese: «Jeg ser at Putin sier at «alt går etter planen». For første gangen har jeg forstått at han har sans for humor», skriver Cleese. Det er kanskje ikke veldig morsomt, men jeg synes heller ikke det er smakløst eller spekulativt.

To av komiseriene jeg husker best fra før i tida var bekmørk satire over meningsløse kriger. «Blackadder Goes Forth» var laget i etterdønningen av Falklandskrigen i 1982, men skildret håpløsheten til menige soldater under 1. verdenskrig. Når soldatene innser at de blir kanonføde får de oppmuntrende ord om ikke å fortvile, fordi offiserene står fullt og fast bak dem. – Ja, omtrent 35 miles bak oss, sier Rowan «Blackadder» Atkinson lakonisk.

En av de mest populære TV-seriene i USA under Vietnamkrigen var «M*A*S*H», om liv og død på et feltsykehus under Koreakrigen. Jeg avslutter med en kort scene herfra, som har fått en renessanse i sosiale medier den siste uka. Kirurgen Hawkeye Pierce (Alan Alda) reagerer på at noen sier at krigen er et helvete:

– Krig er ikke helvete. Krig er krig, og helvete er helvete. Av de to er krig mye verre. Hvem kommer til helvete, spør han. – Syndere, tror feltpresten. – Nettopp, sier Hawkeye. – Det er ingen uskyldige tilskuere i helvete. Men krigen er full av dem. Barn, uføre, gamle damer. Bortsett fra noen få av dem på toppen er alle involverte uskyldige tilskuere.

Om dette ikke var morsomt var det i alle fall et veldig godt poeng!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen