Kommentar

Skjebnedøgn for Hadia Tajik

Dersom Hadia Tajik må gå av på grunn av pendlersaken, er det nok noen som gnir seg i hendene. Også i Ap.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det ser ikke bra ut for Ap-nestleder og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik. VGs avsløringer om hennes bruk av pendlerbolig på bakgrunn av en kontrakt hun ikke brukte mellom 2006 og 2010 svekker henne og utløser kritikk fra alle kanter.

Noen er ute etter hevn, andre er ute etter posisjoner, mens atter andre bare er forbanna.

På Stortinget er flere partier i gang med å danne jaktlag. Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug varsler at det kommer hele 20 spørsmål, enten fra henne selv eller fra partiets medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Carl I. Hagen. Andre stortingsrepresentanter er allerede i gang med å sende skriftlige spørsmål til besvarelse. Mimir Kristjansson fra Rødt vil at statsråden redegjør for Stortinget om hva slags boutgifter hun hadde hos foreldre sine i perioden hun fikk tildelt pendlerbolig. Venstres Alfred Bjørlo vil vite om en Nav-klient hadde sluppet unna med å betale frivillig skatt hvis vedkommende hadde fått urettmessig bostøtte.

Kanskje de lukter statsrådsblod. Det vil være litt av et politisk gevir å kunne henge på veggen dersom opposisjonen klarer å felle en så sentral, populær og viktig statsråd. I alle tilfeller oppnår de å svekke Tajik betydelig. Jo lenger det er liv i saken, jo verre blir skaden.

Mer alvorlig for Tajik er det oppsiktsvekkende utspillet fra LO på mandag. LO-leder Peggy Hessen Følsvik, leder av Fellesforbundet Jørn Eggum og leder av Fagforbundet Mette Nord gikk ut i VG med svært sterk kritikk. De varslet også at de ville ta opp denne kritikken av Tajik i Aps sentralstyre senere samme dag. Noe de gjorde. Flere av medlemmene i sentralstyret reagerte både på timingen og på at de tre hadde gått ut i VG på forhånd. Slike oppgjør pleier man å ta bak lukkede dører i Ap. Også internt i LO har det kommet reaksjoner.

Framgangsmåten er interessant. Dette er mennesker som selvsagt har Hadia Tajiks telefonnummer, og som snakker med henne hele tiden. De trenger ikke bruke VG som kommunikasjonskanal. Fra LO-hold skal det ha vært gjort forsøk i flere dager på å få Jonas Gahr Støre til å sette Tajik-saken på dagsorden i sentralstyret, men saken skal ha blitt stoppet på SMK. Det utløste visstnok frustrasjon. Men dersom dette stemmer, er det fortsatt interessant at kontakten gikk til Støre, og at Tajik ikke ble spurt direkte om redegjøre for sentralstyret.

Hvorfor valgte de tre LO-toppene å gå ut på denne måten? Det er flere svar på dette spørsmålet.

For det første kan det dreie seg om oppriktig frustrasjon og indignasjon. Den av de tre i LO som går hardest ut, er Fagforbundets leder Mette Nord. Hennes forbund organiserer blant annet mange Nav-ansatte som må å gi avslag og innføre vonde sanksjoner for folk som ikke har sysakene i orden. Det er sikkert noe de ikke alltid gjør med lett hjerte. Kritikken av Tajik som går ut på at hun hadde blitt tatt mye hardere dersom hun var en vanlig skattyter eller nav-klient, treffer dem.

Tajik har hittil ikke gitt gode nok svar på spørsmålene om kontrakten hun laget for å få pendlerleilighet i 2006, og som hun aldri etterlevde. Dessverre for Ap-nestlederen kan hun ikke dokumentere hvilke utgifter hun faktisk hadde til foreldrenes leilighet på denne tiden. All informasjon som er eldre enn ti år, er rutinemessig slettet av banken. Det er ikke noe hun påstår, det er et faktum. Men det fritar henne ikke for at hun i de første dagene etter VGs avsløring ikke svarte godt nok på spørsmålene og kritikken hun fikk. Når hun nå velger å svare mer utfyllende, framstår hun defensiv og presset.

Ett eksempel på denne dynamikken er Tajiks beslutning om å betale tilbake skatt. Hun har fått en skatteadvokat til å regne ut at det dreier seg om nær 200.000 kroner. Det er to måter å se dette på: Som et ærlig forsøk på å rydde opp. Penger hun velger å betale selv om saken er foreldet, og selv om utgiftene hun ikke kan dokumentere at hun betalte til foreldrene uansett ville ha fritatt henne for skatteplikt. Eller man kan velge å se det som et simpelt avlat, der Tajik forsøker å kjøpe seg ut av problemene, og heller ikke er så angrende at hun legger på straffeskatt eller renter.

For det andre blir angrepet fra LO tolket som et «takk for sist» etter Giske-saken. Tajik var sentral i prosessen som førte til den daværende Ap-nestlederens fall etter at flere kvinner hadde varslet om seksuell trakassering. Det er slett ikke sikkert at det faktisk er tilfelle, men det er ganske naivt av Eggum, Nord og Følsvik dersom de ser helt bort fra at utspillet deres tolkes i en sånn sammenheng – og at de som har tatt initiativ til det kan ha hatt andre motiver enn dem selv. Det er fortsatt mange fra Giskes gamle nettverk sentralt plassert i LO og Ap, og selv om for eksempel Mette Nord sikkert vil hevde at hennes gamle kobling til Giske ikke har noe å si nå, har ikke alle klart å legge Giskes fall bak seg. For noen av dem er det et poeng i seg selv å «ta Tajik».

For det tredje kan angrepene på Tajik være del av en mer langsiktig plan om å erstatte henne som nestleder på Ap-landsmøtet i 2023. I et nyttårsintervju med Dagsavisen sa Ap-nestlederen at hun på et tidspunkt hadde vurdert å trekke seg fra politikken, men at hun nå har bestemt seg for å drive med dette lenge.

Mest sannsynlig vil man kunne finne en slags miks av disse tre motivene hos de i arbeiderbevegelsen som nå angriper Tajik. Noen er ute etter hevn, andre er ute etter posisjoner, mens atter andre bare er forbanna. Men dette er jo ikke gjensidig utelukkende faktorer. Man kan være hevngjerrig, ambisiøs og sinna samtidig. Og man kan bli oppfordret til å gjøre ting av personer som har andre motiver enn en selv.

Til syvende og sist koker denne saken ned til et spørsmål om tillit. Tajik har gitt de svarene hun kan gi. Hun sier at hun ikke hadde til hensikt å drive med skatteplanlegging, at hun ville ha et tilholdssted i Rogaland, men at hun kom fram til at hun heller ville bo hos foreldrene sine når hun var der. Hun har beklaget rotet med kontrakter og manglende informasjon til Statsministerens kontor. Kritikerne hennes mener at dette ikke er nok.

Spørsmålet er om Tajik blir trodd eller ikke.

Den som til sist skal gi det avgjørende svaret på dette spørsmålet, er Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre. Hva han kommer fram til, vil avgjøre om Hadia Tajik blir sittende, eller om hun må gå av som arbeids- og inkluderingsminister.

Den avgjørelsen er nok ikke langt unna.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen