Kommentar

Klimaendringene tar ikke pause

Rapporten fra FNs klimapanel er en advarsel vi ikke kan overse.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Akkurat da pandemien slapp taket, ble vi kastet ut i et skrekkscenario med krig på europeisk jord. Og mandag kom en ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC), med et alvorlig budskap: Klimaendringene skader planeten vår raskere enn vi klarer å tilpasse oss.

Det er kriser i rikt monn, nok til alle.

Men alt dette er kriser vi kan gjøre noe med. Vi møtte pandemien med strenge tiltak og vaksiner. Det nyttet. Ukrainerne slåss innbitt mot Putins Russland, og de har bred, internasjonal støtte.

Klimakrisen er ikke annerledes. Vi har ikke noe annet valg enn å gjøre det vi kan for å unngå de mørkeste spådommene.

Temaet for denne delrapporten er hvordan klimaendringene påvirker livet på planeten: Mennesker, dyr og planter. Ifølge IPCC er nesten halve jordens befolkning – over tre milliarder mennesker – alvorlig utsatt for klimaendringer. De bor i Afrika, Sørøst-Asia og i Latin-Amerika, på steder som kan bli ubeboelige hvis den globale temperaturen stiger med to grader.

Hør FN-sjef Antonio Guterres kommentere klimarapporten:

Heteslag ligger an til å bli en ny, verdensomspennende folkesykdom. Så mange som tre av fire mennesker vil kunne bo på steder der man hvert år utsettes for dødelig hete ved utgangen av dette århundret.

Fiskeri og landbruk er i fare, og det kommer til å bli flere sultkatastrofer. Myggen som sprer malaria og denguefeber vil leve i nye og større områder enn tidligere. Kolera og diare blir mer vanlig. Korallrev blekes og dør.

Problemer blir ikke borte av at du later som de ikke finnes. De blir borte av at du løser dem.

Selv dersom vi når målet om «bare» 1,5 graders oppvarming, vil vi ikke fullt ut klare å tilpasse oss det nye klimaet. Temperaturen har allerede økt med 1,1 grad. Vi har ekstremt lite å gå på, og vi ligger an til en økning på 2–3 grader hvis vi ikke legger om kursen radikalt og kutter kraftig i klimagassutslippene. Ved to grader vil vi oppleve vannmangel og alvorlig tørke i Sør-Europa. En økning til tre grader vil femdoble forekomsten av ekstremvær. Det vil ikke være mulig å brødfø verdens befolkning på en slik planet.

Og skulle vi gå over 1,5 grader, for så å komme oss under det nivået igjen, vil selv det kunne utløse kjedereaksjoner som ikke lar seg reversere.

Kanskje er det sånn at vi ikke er i stand til å ta inn mer enn en viss mengde dårlige nyheter av gangen. At man blir mett av krig og krise. Men klimaendringene tar dessverre ikke hensyn til eventuelle begrensninger i den menneskelige psyke. De pågår, jevnt og trutt, og er som alle andre alvorlige problemer: De blir ikke borte av at du later som de ikke finnes. De blir borte av at du løser dem.

«Nå er det et kortvarig handlingsrom for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle. Enhver ytterligere forsinkelse i global handlekraft vil føre til at dette vinduet lukkes», er en av hovedkonklusjonene i rapporten. Altså: Vi må gjøre noe nå. Det er snart for sent.

Klimaendringene tar ikke pause. Vi kan ikke ta pause fra arbeidet med å bekjempe dem.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen