Kommentar

Infiltrasjonen fra høyre

Fra innsiden av anti-covid-protester verden over sår ytre høyre frø av mistillit mot myndighetene. Hva kan de høste etter pandemien?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Den tredje uken i januar i år var det 1700 demonstrasjoner i Tyskland over covid-restriksjoner. Mange av dem som møtte opp, fortalte journalister at de bare ville drikke kaffe med vennene sine igjen, eller at de var imot vaksineplikt i for helsepersonell. Andre hadde mistet jobben, eller var redde for å miste jobben.

De ser sitt snitt til å bygge sin høyreekstreme agenda på disse menneskenes slitasje.

For mange av dem var det første gang de sto i gatene og protesterte mot noe som helst. Noen følte at de var «glemt av myndighetene», noe som helt sikkert var sant, nettopp fordi disse langvarige tiltakene rammer så ulikt. Det var som vi vet aldri en dugnad; disse nedstengningene rammet og rammer de som har mest minst. Ulikhetene som økte før pandemien, ble forsterket underveis. Det er ikke rart at mange er sinte, redde og frustrerte. Men det som er skummelt, er at grupper ser sitt snitt til å bygge sin høyreekstreme agenda på disse menneskenes slitasje. Frustrerte borgere som føler seg urettferdig behandlet, er selve grunnmuren i det høyreekstreme huset. Og nå må vi hindre disse i å komme marsjerende med planker, spiker og brun maling, fulle av selvtillit og virketrang.

Når ytre høyre hører noen hevde «glemt av myndighetene» kommer de alltid løpende med hundefløyter, slagord, lettvinte løsninger og evner til mobilisering. Ikke minst det siste: Det er nettopp disse gruppene, for eksempel i Tyskland, som drar folk ut i gatene. På den måten normaliseres slagord og trusler, for eksempel mot folkevalgte, av folk i anti-covid-modus som ikke evner å overskue hvor dette egentlig kom fra.

Det skumleste i alt dette? En potensiell mistillitsrevolusjon mellom folk og folkevalgte, og en begynnende revne i demokratiene våre. Martin Kohlmann, lederen av Freien Sachsen (Frie saxere), og en kjent figur i Tysklands ytre høyre-miljøer, sier rett ut hva målet er: Å ødelegge tilliten til systemet. Stefan Hartung, som stiftet Freien Sachsen sammen med Kohlmann, er medlem av det nynazistiske partiet Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD). Han snakker også åpent om hva de driver med: Anti-covid demonstrasjonene er en gyllen mulighet for å nå ut til flere folk. Han trenger ikke engang oppsøke dem. De kommer til han.

«Systemet er mer farlig enn korona. Slåss mot systemet», er en av parolene. Tenk på hva dette kan føre til, når man vet at vold er kjernen i høyreekstremistens univers.

Tyske observatører noterer seg at mange av de samme gruppene som nå protesterer mot nedstenginger, er noen av de samme som protesterte mot flyktningpolitikken, under krisen i 2015. Men i motsetning til da, møter ikke motdemonstrantene opp nå. De respekterer rett og slett nedstengningene og beskjedene om å holde seg hjemme.

Gatene overlates da til høylytte stemmer som før ville være uhørte – i begge tolkninger av ordet. I løpet av vinteren 21/22 har disse protestene blitt flere og hardere verden over, etter at omikron igjen lukket samfunnet rett foran nesen på folk som nettopp hadde rettet opp ryggen og fått nytt håp.

Derfor er ikke dette en eksklusiv tysk sak, men noe som skjer også i USA, Ungarn, Frankrike, Canada, Australia, Østerrike, og vi er ikke helt borte her hjemme heller, med nettsteder og aktører på høyresiden som gjør sitt aller ytterste for å få folk med på at dette er en konspirasjon fra øverste hold og oppfordrer til protester og «frihetsmarsjer».

I Frankrike har det i år vært dødstrusler mot parlamentsmedlemmer, i Bulgaria har parlamentet nylig blitt stormet, og i Belgia har 50.000 personer fra ulike land angrepet EUs bygninger, med uttalt mål om å paralysere hele Brussel. Den tyske statsministeren Michael Kretschmer har mottatt drapstrusler, mens sosialminister Petra Köpping ble truet av aggressive demonstranter utenfor eget hjem i desember i fjor, og nye forsøk på dette har blitt stanset av politiet i januar i år.

Martin Kohlmann begrunner angrep på folkevalgte og demokratiet med lettvint retorikk: Når de kommer til våre hus (altså begrenser antall besøkende under korona, red.anm.), så kan vi gå til deres hus. Hør på hva han egentlig sier. Angrep, vold, å knuse demokratiet, er legitimt.

Også i Canada er det covid-krise på flere plan enn det medisinske. Landet har for første gang på 50 år innført unntakstilstand. Den såkalte «frihetskonvoien» blokkerer grenseoverganger og protesterer mot ting som at man ikke slipper inn noen steder uten koronapass. Mye av denne kritikken kan være viktig og god. Men, det har alltid noe å si hvem som er kritisk og hvorfor. Fra hvilket miljø eller politisk posisjon kommer kritikken fra? Man kan ikke alltid møte argument med argument uavhengig av hvem man argumenterer med. Man må se hele bildet: Hvem snakker hvorfor og når, og med hvilket overordnet mål? Det gjelder ikke minst covid-kritikere.

Frihetskonvoien i Canada for eksempel, kom fra et sted og er en idé funnet opp at James Bauder, en uttalt konspirasjonsteoretiker som har omfavnet Qanon og kalt covid-19 «den største politiske bløffen i historien». En annen pådriver bak aksjonene i Canada er Action4Canada, som har gått til sak mot staten på grunn av maskepåbud og vaksinekrav. I det 400 sider lange rettsdokumentet skriver de blant annet om denne falske epidemien, som delvis er drevet fram av Bill Gates og «den nye økonomiske orden», med mål om å injisere 5G-chips i oss. En annen av aktørene i det canadiske opprøret er Benjamin Dichter, som stadig vekk advarer mot islamiseringen av Canada, og Pat King, som kronisk krever statsminister Justin Trudeau arrestert.

En splitter ny canadisk rapport viser at mange av demonstrantene stiller med helt andre frustrasjoner enn disse lederne og agitatorene. De er redde for å miste arbeid og inntekt for eksempel. Men rapporten bekrefter også at anti-innvandring, anti-myndigheter og ekstrem høyre utgjør en stor andel av protestene. Og derfor, skriver forskerne, er det grunn til bekymring både rundt voldspotensialet i denne bevegelsen, og fremtiden for den, også etter pandemien.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen