Det er med sommerfugler i magen nasjonen går vårens lønnsoppgjør i møte. Skrinne år skal kompenseres for og hentes inn av store grupper, men inflasjonsspøkelset truer. Det advares nå fra arbeidsgivere og politikere om effekten av for store lønnskrav.
Det pussige foran årets oppgjør er hvordan ansvaret nå legges på norske arbeidsfolk.
Hvis norske arbeidstakere krever for mye lønn vil det jo skape enda mer inflasjon. En lønn- og prisspiral truer. Og det er ikke bra. Rødt og Frp vil til og med smøre partsforhandlingene med statlige milliarder, mens regjeringen gjør det eneste kloke − og holder seg unna. I dag fredag kommer rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene med fasit for lønn- og prisdannelsen i riket i 2021. Det er startskuddet for årets lønnsoppgjør.
Det pussige foran årets oppgjør er hvordan ansvaret nå legges på norske arbeidsfolk. Kravene om lønnsutvikling må ikke bli for høye. Samtidig som eiere og kapitalinteresser har håvet inn rekordresultater i 2021. Musikaliteten i dette er ikke utsøkt.
Noen eksempler. OBOS hadde et overskudd på 4,5 milliarder i fjor, på å selge leiligheter til sine medlemmer. Opp 1,2 milliarder fra 2020. Byggebransjen går som ei kule. Agder Energi måtte skamrødmende innrømme et svinaktig godt 2021 denne uka. Så godt at konsernsjefen helst ikke ville prate om det. Kraftbransjen mangedoblet sine overskudd. Den norske statens olje og gassnæring går så godt at danske Weekendavisen omtaler oss som «et uanstendig rikt land».
Dagligvarekonsernene har tjent bøtter gjennom hele koronaen og holder pussig nok samme prisnivået alle sammen. De har konkurransemessig lite å tape på å øke prisene, mat må jo folk ha. Og kaster man et gløtt på Finansavisens resultatservice finner man gjerne titler som «Bikket 3 mrd i omsetning − spar på med utbytte», «Monsterresultat», «Utbyttefest», «Aksjen opp tosifret på kvartalstall» og så videre og så videre. I USA har 80 prosent av de største selskapene rapportert bedre tall enn forventet. Inflasjonens pris, de økte kostnadene, er veltet over på forbrukerne og selskapene har samtidig økt avkastningen til eierne.
[ Russland frykter ikke våpen. Kreml frykter frihet. ]
Store deler av norsk næringsliv går så det griner. Noen bransjer har slitt på grunn koronaens begrensninger, men det norske konsumet har aldri vært høyere enn det var i 2021. Det har vært et eventyrlig år å være eier, å sitte med kapital. Børsen eser som en surdeig. Og kaka er bakt stor og feit gjennom 2021, lommer er fylt til randen etter en økonomisk rekyl av de sjeldne.
Så når norske arbeidsfolk setter seg til forhandlingsbordet denne våren, er det bare rett og rimelig at de skal kreve og få sin del av eiernes svære bløtkake. Når prisene stiger raskere enn lønningene, trenger man ikke være sjeføkonom i NHO for å forstå hvem som tjener og hvem som taper på det. Men lønnsmottakere i dette landet får nå beskjed om å moderere seg. Om å avstå fra festen. Av hensyn til landet.
Eierne og lederne har allerede forsynt seg grovt av kakefatet. Nye SSB-tall viser at det har vært en eksplosjon i utbetaling av bonuser i koronaåret som ligger bak oss. Fra 2020 til 2021 økte gjennomsnittlig månedlig bonus med over 17 prosent.
Men når regninga for 2021, etter monsterutbytter og vanvittige overskudd, skal betales, slår eierne ut med armene. De har lite å bidra med etter et koronaår og med høye strømpriser, men har altså hatt råd til å pumpe penger ut til aksjonærer og i bonuser som aldri før. Enda framtidsutsiktene har vært usikre og inflasjonsfaren er blitt advart mot.
Ingen er tjent med høy inflasjon, som vil bety høyere renter og mindre kjøpekraft. Men verken næringsliv eller eiere har senket avkastningskravene, holdt igjen prisene eller bremset festen i 2021. Når det skal ryddes opp etterpå, er det igjen vanlige arbeidsfolk som bes om å ta ansvar og vise måtehold. Rart det der.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen