Kommentar

Revolusjon!

I mars feirer Rødt 15 år. Det kan de gjøre som landets tredje største parti.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

For første gang noensinne passerer Rødt den magiske 10-prosentgrensa på vår måling for februar. Det er revolusjon på gang. Og det kun bevæpnet med politikk og kake til folket.

Også Rødt er nær folk i hele landet.

Det har nesten gått inflasjon i de gode målingene siden partiet fikk 4,7 prosent av stemmene ved stortingsvalget i høst. Siden har det gått oppover og oppover. Den siste måneden har partiet styrket seg med 2,4 prosentpoeng, og fasit i februar er at Rødt har mer enn doblet oppslutningen siden valget for fem måneder siden.

Det store spranget skjedde på målingen tilbake i desember, som sammenfaller med innslagspunktet for strømkrisa. Etter strømsjokket i november kom regjeringa på banen med sin avlastningspakke 11. desember. Rødt har siden vokst på krisa og på sin krystallklare tale om at det er Systemet − ACER, organiseringen av strømmarkedet og oppkoblingen til et felleseuropeisk strømnett − som er feil.

En uforutsett og svært sammensatt krise som har rammet hele Europa, har blitt enkelt forklart av Rødt. Folk er lydhøre for denne tydeligheten. Store bokstaver i en urolig og forvirrende tid har alltid fungert. EU og EØS fungerer som en ytre fiende der ansvaret for det aller meste kan plasseres. Partiet har tatt over Nei til EU-fanen fra Senterpartiet som er strandet i regjering, og framstår med større omsorg for tradisjonell industri og arbeidsplasser enn Arbeiderpartiet.

Rødt lokker derfor til seg velgere fra alle de tre ikke-borgerlige partiene. Men størst andel henter de fra Vedums rekker og fra SV. Og passerer begge på målinga.

Den fulle analysen av Rødts framgang får vi kanskje ikke før om noen år. Men partiet har, sammen med SV, utnyttet et vakuum som er oppstått etter Arbeiderpartiet. Folket hadde store forventninger etter valget. Valgkampens løfter var rause, og valgresultatets tydelige folkekrav om å erstatte en borgerlig regjering med en tydelig venstredreining for et mer sosialt rettferdig Norge, har skapt utålmodighet.

Politiske resultater oppnås ikke over natta, og der regjeringen må kompromisse og være pragmatisk, kan Rødt spille på folks rastløse forventning. Rødt og partiets nummer én Bjørnar Moxnes gjør maksimalt ut av sin opposisjonsrolle. Slik man kan uten ansvar.

En annen viktig del av Rødts framgang er medietekket. Fremskrittspartiet har fått konkurranse som opposisjonsparti til regjeringen fra ytterste fløy, og kritikken er like hard fra begge hold. Mediene elsker nyheter og friske pust, og Rødt har mange av dem i sin nye, sterke stortingsgruppe. Partiets leder og tidligere énmannshær Moxnes har sammen med nestleder Marie Sneve Martinussen og representantene Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug utgjort et uvanlig sterkt politisk lag. Fra Oslo, Kirkenes, Stavanger og Bergen. Også Rødt er nær folk i hele landet.

Arbeiderpartiet har fått tilsvarende juling gjennom strømkrisa som har hjemsøkt kongeriket. Tiltakene kan ha fått effekt på partiets oppslutning som går opp med tre prosentpoeng fra forrige måneds historisk svake resultat. Det hjelper også på at koronaens grep om oss har blitt løsere i løpet av januar og at regjeringen har kunnet komme med gode nyheter.

Jonas Gahr Støre fikk også god PR-uttelling for 100-dagersplanen sin. Synliggjøringen i mediene av at regjeringen faktisk hadde levert på de fleste av sine lovnader til velgerne, bidro nok til at vinden har løyet noe for statsministerens mannskap.

Men fortsatt er det motvind. Kanskje kan litt frisk havvind bedre fremdriften.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen