Kommentar

Toska-tilgivelse er ikke alt

TV2 gjemmer seg bak Klungland- familiens tilgivelse. Den holder ikke.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mye lidenskap i sjakk, men at det lille brettspillet skulle mobilisere så sterke følelser omkring fundamentale begreper som tilgivelse, hevn og retten til å begynne på nytt, er et trekk som viser at det moderne mediesamfunnet har mye overraskende å by på.

Den ene lederskribenten etter den andre i landets aviser har grepet til pennen for å kommentere David Toskas to dagers deltakelse i TV 2s sjakkprogram. «Toska har sonet ferdig», lød overskriften i Aftenposten.

Man kan kun tilgi på vegne av seg selv

Når en straff er sonet, må alle ha mulighet til å begynne på nytt. Det er et godt liberalt prinsipp, men det finnes en test som viser at dette prinsippet ikke kan anvendes alene. Setter man inn et annet navn enn David Toska, blir det åpenbart at ferdig soning ikke er det eneste gyldige argumentet. Skulle det skje at Anders Behring Breivik en gang ble satt fri, ville ingen kommersiell underholder funnet på å gi ham en rolle. For mange pårørende etter 22. juli er det provoserende nok at han i offentlighet fikk fremføre sin nazihilsen under rettssaken om prøveløslatelse i Skien fengsel denne uken.

Det er bare å slå fast at mulighetene for en fullstendig rehabilitering ikke gjelder for alle. Scenenekt kan være noe man må leve som følge av de gjerninger en har begått.

David Toska medvirket til drapet på politimannen Arne Sigve Klungland under det spektakulære Nokas-ranet i 2004 der ransutbyttet var på 57 millioner kroner. 51 millioner av disse er fortsatt ikke kommet til rette. Anders Behring Breivik drepte 77 personer i en ideologisk motivert terroraksjon. Alle vil se at det er stor forskjell på Toska og Behring Brevik. Likevel må TV2s bruk av Toska problematiseres.

TV2 argumenterer med at familien til Klungland har tilgitt Toska, og at de ikke har noen innsigelser på Toskas TV-deltakelse. Klunglands sønn har tatt sin kristne tro på alvor og vil preke tilgivelsens budskap. I stedet for å la seg styre av hevntanker, slik som mange pårørende gjør, velger han og familien en annen vei. Det er ytterst prisverdig.

Men tilgivelse er normalt sett ingen kollektiv handling. Man kan kun tilgi på vegne av seg selv. Når TV2 så sterkt lener seg på familiens tilgivelse, er det en dårlig argumentasjon fordi det er så mange andre involverte ofre. Redaksjonen har neppe en oversikt over situasjonen til de øvrige ofrene.

Muligheten til å kunne få begynne på nytt har noen åpenbare begrensninger. Det gjelder på mange samfunnsområder, også innen politikk. Da Trond Giske skulle forsøke å bli rehabilitert som politiker, var det mange i Trøndelag som argumenterte med at det må være tilgivelse å få da de ville ha ham som leder i fylkespartiet. Det positivt ladede ordet tilgivelse ble gjort om til et politisk maktspråk.

Da jeg for et par år siden skrev om hvor vanskelig kollektiv tilgivelse er, trakk jeg også fram historien om en frelsesoffiser som for noen år siden hadde gjort seg skyld i grenseoverskridende seksuelle atferd mot en kvinne. Da det ble kjent, valgt ledelsen å ta offiseren ned fra podiet, men scenenekten var knyttet til den lokale forsamlingen. Noen år etter fikk han lederansvar i en annet land. Der var det ingen restriksjoner mot at han kunne stå på talerstolen.

For offeret og de som støttet henne, ble det ytterst vanskelig at han igjen skulle figurere som leder og talsmann for organisasjonen. Særlig problematisk ble det da han deltok på et arrangement i Norge. Kvinnen var på ingen måte ferdig med prosessen etter det hun hadde blitt utsatt for.

David Toska har kommentert ferdig, men vi må kunne fastslå at å invitere ham til studio ikke var noe spesielt godt sjakktrekk av TV2 – i hvert fall ikke med tilgivelse som begrunnelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen