Kommentar

I et fengsel i et fengsel

Terroristen sitter i to fengsler: hans egen ødelagte psyke og Telemark fengsel, avdeling Skien.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

SKIEN FENGSEL (Dagsavisen): Allerede før han begikk terrorhandlingene 22. juli 2011, la massemorderen planer om hvordan han kunne misbruke den liberale rettsstatens institusjoner for å fortsette å spre sitt høyreekstreme hatbudskap dersom han havnet i fengsel.

Det er flere grunner til at det er viktig å håndtere denne rettssaken på en ansvarlig måte.

For det første må vi aldri la terroristens forsøk på å misbruke rettsstatens sikkerhetsventiler føre til at vi fjerner disse sikkerhetsventilene. De er der for å beskytte rettssikkerheten, grunnplanken i det liberale demokratiet.

For det andre må vi aldri glemme de 77 som ble drept, de 42 alvorlig skadde, de overlevende, etterlatte og pårørende. Aktor Hulda Olsen Karlsdottir brukte store deler av sin innledning til å lese opp omtalen av drapene og drapsforsøkene slik de er beskrevet i dommen fra august 2012. Det åpnet en liten glipe inn til det grusomme mørket terrorangrepet skapte for hundrevis av berørte nordmenn.

Mange av dem har stålsatt seg. Selv om de har vært gjennom dette flere ganger før, er ikke sånt noe man kan venne seg til. Særlig ikke når terroristen etter all sannsynlighet kommer til å gjenta prøveløslatelses-showet sitt hver eneste gang han får sjansen. Han kan fremme ny begjæring tolv måneder etter rettskraftig kjennelse. Det betyr en ny runde omtrent hvert annet eller hvert tredje år framover, i all overskuelig framtid.

Men det er en tredje grunn til at det ikke nytter å være naiv i møte med terroristens forsøk på å bruke rettsapparatet til å spre sitt budskap. Vi kan ikke la han benytte anledningen til å kommunisere med og inspirere meningsfeller verden over.

Dette har vært sentralt hele veien. Han gjorde det på det første åpne fengslingsmøtet høsten 2011. Han gjorde det under straffesaken i 2012. Han gjorde da han saksøkte staten for umenneskelige soningsforhold i 2016 og under ankebehandlingen av samme sak året etter. Hver gang har det vært høyreekstreme armbevegelser og lange utlegninger om den vanvittige politiske ordsalaten han mener berettiger angrepene.

I forkant av prøveløslatelsessaken har terroreksperter advart. Nye bilder kan gjøres om til memes og spres i ekstreme miljøer på nett. Han bør ikke få slippe til uimotsagt med ekstremistisk, politisk agitasjon i offentligheten.

Terroristen har alltid iscenesatt seg selv. I manifestet, som også fungerte som en slags pressemappe, poserte han i en rekke ulike kostymer og utkledninger. Etter først å ha publisert disse bildene, skjønte de fleste norske medier at det ikke vær særlig lurt. Tirsdag, på denne sakens første dag, gjorde han noe lignende. Et konspiratorisk budskap var festet til slaget på dressjakken, og også på en plakat han hadde med seg. Et annet var festet til en PC-veske. Han hadde med seg en liten bunke med forskjellige plakater der han hadde skrevet ned ulike budskap og beskrivelser av imaginære organisasjoner han hevder å være leder for.

Han viser ingen anger, påtar seg ikke skyld, og er opptatt av å omtale seg selv som helt, soldat og martyr.

Enkelte medier publiserte utrolig nok bilder av terroristen der disse budskapene ikke er sladdet. Andre, blant annet Dagbladet, sendte direkte med bare en liten forsinkelse fra rettssalen. Det er fullstendig unødvendig og ansvarsløst.

Før massemorderen kom inn i rettssalen i gymsalen, hadde journalister fått vite at han ville svare på spørsmål fra pressen før retten ble satt. En journalist fra Nettavisen tok oppfordringen og spurte om han angret. Svaret var mer høyreekstremt ordgyteri. Det var helt absurd å se på at terroristens ønske om en slags improvisert pressekonferanse ble oppfylt på denne måten.

Under sin frie forklaring brukte han flere av plansjene han sirlig hadde laget seg på forhånd til å beskrive de fiktive organisasjonene han mener å lede, og å forklare mer om sitt samfunnssyn.

Han hevder nå at han ikke hadde skyld i angrepene 22. juli 2011, fordi han var hjernevasket av en navngitt høyreekstrem organisasjon, som han er medlem av uten at de vet det, men som han ikke kan komme seg ut av før staten gir ham tillatelse til å foreta en avhopping.

Han er ikke kriminell, sier han, men en soldat. Han kan ikke lastes for massedrapene – det er de mystiske kreftene som radikaliserte ham som må bære ansvaret for det, slik han ser det.

I løpet av tirsdagen snakket massemorderen seg så langt unna en prøveløslatelse som det er mulig å komme. Han viser ingen anger, påtar seg ikke skyld, og er opptatt av å omtale seg selv som helt, soldat og martyr. Samtidig viste forklaringen hans at han fortsatt snakker fra sitt mentale fengsel inne i fengselet.

Der inne, i begge disse fengslene, kommer han til å forbli.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen