Kommentar

«Hver gang vi møtes» fjerner fordommer og skaper rørende øyeblikk: Magisk mangfold på TV!

«God fredag»-spalten: Menneskemøtene og låtene som skapes av det musikalske mangfoldet i «Hver gang vi møtes» på TV 2, er blitt til noe av det fineste vi ser på TV hjemme hos oss. Det var direkte rørende med «Ballongvisa» forrige helg, og heldigvis tok vi oss tid til å lytte til teksten.

Daniela Reyes Holmsen (t.h.) dukket overraskende opp i Hver gang vi møtes for å synge «Ballongvisa» for moren Maj Britt Andersen.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Noe av det mest rørende jeg kan minnes i denne programserien», fastslo VGs anmelder etter å ha hørt Maj Britt Andersens datter Daniela Reyes Holmsen overraske mamma fra scenen på Kjerringøy utenfor Bodø med strofene fra «Ballongvisa»: «Tenk om værda var ein ballong som alle bodde på, og ingen folk var fattig, ingen rike. For ballonger er slike en lyt vara varsom med, dåmm går så lett i sund, om itte folk lar dom i fred. Å itte kan vel noen si at halvparten er min, «No stikk je høl i ballongdelen din». (…) For værda er ein ballong som vi sjøl må passe på, å sjøl om vi er mange, må vi dele. Det skjønner itte vaksne, men det er en masse små, som veit at ballonger bør være hele».

En del norske barnehagebarn og skoleelever har nok hørt teksten til Trond Brænne som ble kjent gjennom Maj Britt Andersens stemme, men nå har den nådd et bredere publikum, og det synes jeg er litt fint. I det hele tatt er «Hver gang vi møtes» et fint konsept. I beste sendetid har vi fått se hva som skjer når man setter sammen mennesker som ellers aldri ville ha funnet fram til hverandre. Låter der artister fra ulike deler av både samfunn og musikkbransje synger hverandres sanger, har fått millioner av lyttere.

Det startet med rapperen Øyvind «Vinni» Sauvik som tolket Halvdan Sivertsens «Sommerfuggel i vinterland» på en måte som gjorde den nydelige teksten kjent for en helt ny generasjon. Så har vi fått opplevelse på opplevelse, koblet med sterke personlige historier. Fjorårets sesong ble kanskje best husket for Maria Menas tolkninger av alt fra Hkeems «Ghettoparasitt» til Stian «Staysman» Thorbjørnsens rølpelåt «Trenger en mann».

Selv likte jeg best øyeblikket da visesangeren, dikteren og poeten Trygve Skaug, med mer kulturell kapital enn de aller fleste, ba om unnskyldning for egne fordommer. «Jeg liker å tenke på meg selv som en fyr som ikke forhåndsdømmer eller skal kjøre på med meningene mine og «sånn er du». Men der har jeg fått meg et skikkelig klaps i fleisen», fortalte Skaug til TV 2-kameraene. Og direkte til rånehelten «Staysman»: «Jeg har bare lyst til å si til deg at jeg er veldig lei meg for at jeg har vært en av de typene som har himla med øya over deg og musikken din. Jeg skal ikke dømme noen igjen. For en fin fyr du er!». Da kjente jeg at vi alle hadde litt å lære, og det samme har vi jaggu av budskapet i «Ballongvisa» også.

God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen