Kommentar

Da Trump vant og demokratiet døde

Angrepet på kongressen var ikke Trumps endelikt. Det var starten på slutten for det amerikanske demokratiet.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.


I mars 1981 ble den nyinnsatte republikanske presidenten Ronald Reagan skutt på gata i Washington. Han ble hastet til sykehus, og på vei inn til operasjonen var presidenten helt klar. Han spurte de rundt seg om de alle var republikanere. Legene og sjukepleierne lo, og han som skulle utføre operasjonen svarte: «I dag, Mr. President, er vi alle republikanere».

Legen var demokrat. I kriser har amerikanere alltid funnet sammen, samlet seg rundt presidenten. Slik er det ikke lenger. I hvert fall ikke nå. Når det amerikanske demokratiet er under farlig press, virker fellesskapet å ha forsvunnet.

Valget var jukset med. Stjålet fra ham, fra dem.

I dag er det ett år siden Donald Trump inviterte sine tilhengere til hovedstaden Washington. Valgtaperen fra november hadde to uker igjen som president. Foran det hvite hus holdt han sin tale, der han ikke bare utfordret valgresultatet, men slo fast at valget var jukset med. Stjålet fra ham, fra dem: «Hvis dere ikke slåss som helvete, vil dere ikke lenger ha et land», sa Trump, og fortsatte med å oppfordre massene til å gå ned gata som fører fra Det hvite hus til Capitol: «Vi skal gå ned Pennsylvania Avenue. Vi skal til Capitol, og vi skal prøve å gi våre svakeste republikanere, de sterke trenger ikke vår hjelp, stoltheten og motet de trenger for å ta landet vårt tilbake. La oss gå ned Pennsylvania Avenue. Jeg takker dere alle. Gud velsigne dere, og gud velsigne USA. Takk til dere alle for at dere er her. Dette er utrolig. Tusen takk.»

Det var slutten på en times lang preken. Det var lite annet enn en marsjordre om å gå mot kongressbygningen og skape historie. Målet var å få republikanske senatorer og kongressmedlemmer til å omgjøre valgresultatet.

I timene etter mistet fem mennesker livet, langt over hundre offentlige tjenestemenn ble skadet. Hundrevis av Trump-supportere tok seg med makt inn i symbolet på det amerikanske folkestyret. Det var en skjending av demokratiet og parlamentet i verdens mektigste land. Det er siden tatt ut hundrevis av tiltaler, og mange er dømt til fengsel. Men mannen i hovedrollen, han som ba dem gå mot Capitol og manet til opprør, er verken siktet eller dømt. Han kan derimot bli USAs neste president. Ja, det anses som sannsynlig.

6. januar 2021 skulle vært implosjonen av Trump-æraen. En slutt verdig en uverdig president. En slutt som skulle få republikanske politikere og velgere til å våkne, og få Amerika nykter igjen. Valget i 2020 var en katastrofe for høyrepartiet. Makta i begge kamrene i kongressen og i Det hvite hus var tapt. Normalt skal det bety lederskifte og nyorientering, men nederlaget har heller låst fast det republikanske partiets retning. Et lite år senere er hver tredje amerikaner overbevist om at valgresultatet i 2020 er «stjålet». Trumps løgner er blitt mange titall millioner amerikaneres virkelighetsoppfatning. En ny dolkestøtlegende er skapt. 6. januar var begynnelsen.

Rett etter angrepet på kongressen nølte republikanerne. Mange tok i sjokk avstand fra Trump, han ble fordømt for sin rolle den dagen. Men da kongressen skulle ta stilling til om ekspresidenten skulle gjøres ansvarlig for hendelsene, stemte bare en håndfull republikanere mot Trump. Snart ble en helt annen fortelling formidlet med utestemme av høyremedier som Fox News og Newsmax: Opprørerne var forkledde venstreradikale, og dårlig sikkerhet gjorde innbruddet mulig. Hver fjerde amerikaner mener nå at opprørerne beskyttet demokratiet den dagen. Sånn kan fakta snus helt på hodet hvis løgnene bare gjentas innstendig nok.

Ekspresidenten har altså løyet om valgresultatet, oppviglet til angrep på landets viktigste institusjoner og kommet styrket ut av det. Tilliten til samfunnets kanskje mest grunnleggende regel, den om respekt for valgresultatet og legitimiteten til valgvinneren, er knust. Og i kjølvannet av valgnederlaget har en rekke republikanske delstater begynt å endre sine valglover der målet er undertrykkelse av velgergrupper og makt over valgstyrene. Det rigges for å utfordre resultatet av presidentvalget i 2024. Og hva skjer hvis ingen respekterer stemmetellingene? Når reglene ikke lenger følges? Når faktagrunnlaget ikke lenger deles?

De tragiske tumultene 6. januar i fjor var mer patetiske enn umiddelbart farlige for systemet. En uorganisert bøling tok seg inn og drev hærverk. Det var ikke et bevisst forsøk på statskupp fra mobben, men de manipulerende, politiske kreftene bak, ønsket å se hva «folkets vilje» kunne utløse. Trump var åpenbart villig til å sende folk inn i kongressen for å se om det var frukter å høste. Han tok en desperat sjanse og tapte, men det var et fryktelig illevarslende signal om vilje til udemokratiske handlinger og maktbruk fra landets leder. De første stegene er tatt mot et totalitært USA. Og det republikanske partiet har blitt med.

Hvor går veien tilbake når tilliten og respekten mellom USAs to politiske partier og kulturer virker å være borte? Når det ikke lenger er et sentrum, men to parallelle virkeligheter, hvordan skal de kunne enes og kompromisse om sosiale og politiske reformer som er bra for alle?

Spørsmålene er mange. Mellomvalgene i høst vil gi noen svar på hva som venter USA og verden. President Joe Biden har hatt et svakt første år. Fysisk skjør og politisk impotent. Hans løfter om å samle nasjonen, er åpenbart ikke oppfylt. I november 2024 er det presidentvalg. Hvis Donald Trump vil, blir han republikanernes kandidat. I ryggen har han meningsmålinger og en langt mer radikalisert velgerbase enn i 2016. Og under seg et land bestående av to uforsonlige grupper.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen