Siden 1969 har Henning Holstad stått i bresjen for Alternativ Jul. I fjor satte korona stopper for det fine tiltaket. Lenge så det det ut til at det ikke ble mulig i år heller, inn til Landsorganisasjonen grep inn og gjorde sitt til at det ble et utearrangement for gatemiljøet i hovedstaden.
Ingen har monopol på nestekjærlighet, enten det er fagbevegelsen, enkeltpersoner eller kirken som står for gode gjerninger. Uansett er det det fineste og mest grunnleggende ved julen som her synliggjøres. At det skjer på byens mest kjente torg, gir en ekstra dimensjon til arrangementet.
Troende og ateister stiller opp og forenes i et ønske om å gjøre livet litt bedre for dem som verken har flust med mat, peis, ovn eller varme boliger. Åtte hundre frivillige ville gjerne bidra, men 120 var tilstrekkelig. Profesjonelle kjøkken bidro med ribbe, pinnekjøtt og kyllingfrikassé. Oppslutningen var så stor at Holstad og hans stab gikk tom for tallerkener. Tusen var ikke tilstrekkelig.
[ Flere hundre fikk julemat og omsorg på Youngstorget ]
Julemat og bålpannevarme er neppe det viktigste ved Alternativ Jul. Vår tids folkesykdom er ikke korona, men ensomhet. Den rammer høy og lav, på tvers av alle sosiale lag.
Spesielt tungt er det for dem som har mistet en av sine kjære i løpet av året. Dronning Elizabeth satte ord på dette i sin tradisjonelle første juledags-tale til det britiske folk. Hennes fortelling om smerte og savn etter tapet av ektemannen prins Philip spredte seg verden over.
De som møtte opp på Youngstorget kan ikke regne med å få samme oppmerksomhet som en regjerende monark om de vonde følelsene de bærer på, men livet ble trolig litt lettere å leve da de kunne få anledning til å møte hverandre i og utenfor et telt på Youngstorget.
[ FHI-Stoltenberg: Rike land får for mange vaksinedoser ]
Så handler det ikke bare om de som nyter godt av utdelingen av mat og pakker. Bak den store skaren av frivillige som meldte seg til tjeneste ligger det historier om brustne relasjoner og smertefullhet i møte med en høytid som er så familieorientert. De færreste av disse lever ikke under fattigdomsgrensen, men livet handler om noe mer enn å ha nok av penger og materielle gode.
Når fraværet av kontakt med andre er et problem, kan det være hjelp til selvhjelp å være mentalt tid stede for andre mennesker. Linn Stalsberg beskrev denne mentale øvelsen fint i Dagsavisen julaften. Hun minnet leserne om den polske tradisjonen om å dekke til en ekstra gjest på julekvelden.
Det er sjeldent at en fremmed person tar plass ved bordet, men den ubrukte tallerkenen og det tomme glasset kan være en ekstra påminnelse om at menneskelig nød kan være nærmere oss enn vi tror. Hånden som rekkes ut trenger ikke være sterk og kraftfull. Selv om den er aldri så skjelven, kan den være av avgjørende betydning for den som får del i den.