– Det er en kraftig uro blant våre medlemmer nå. Mange er engstelige og bekymret.
Det sa leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, etter at regjeringens siste runde med strenge tiltak ble lagt fram. Trafikklysmodellen og smittevernet skulle skjerpes i skoler over hele landet. Og regjeringen var tydelige: Skolene skulle ikke stenges. Det er kun smittevernloven som kan stenge skoler, sa kunnskapsminister Tonje Brenna til utslitte lærere. Men: Hun åpnet opp for at kommuner kunne vurdere å gi tidligere juleferie, så lenge tapt undervisning blir tatt igjen påfølgende skoleår.
I Oslo var byrådet klare i talen i starten av forrige uke. Helsebyråd Robert Steen (Ap) sa dette til Dagsavisen tirsdag:
– Vi er ikke der i dag at vi vil gjøre byomfattende grep og stenge alle skolene i Oslo. Det må i så fall veies opp mot ulempen det er at elevene mister den arenaen også.
De var ikke der den dagen. Men brått så var de det. Faktisk allerede dagen etter. Onsdag kom Steen med beskjeden i bystyremøtet i Oslo rådhus:
– Situasjonen i Osloskolen er presset. Mange ansatte er fraværende på grunn av sykdom eller karantene. Mange foreldre er bekymret for at barna deres skal bli smittet rett før jul. Basert på situasjonen i skolene og etter klare faglige råd har byrådet i dag besluttet å innføre heldigital undervisning fra og med fredag 17. desember i grunnskole, videregående, fagskolene og i voksenopplæringen.
[ Oslo innfører digital hjemmeundervisning ut året ]
Det var litt av en u-sving byrådet tok. Og det skjedde etter sterkt press fra skoledirektør i Oslo, Marte Gerhardsen. Mandag forrige uke anbefalte Utdanningsetaten digital skole. Og byrådet lyttet til slutt.
Men hvorfor denne vinglingen? FHI har vært tydelige i sitt budskap om stenging av skoler:
– Det å stenge skoler anser vi som et tiltak som erfaringsmessig kanskje ikke har så stor effekt på smittespredning. Vi har erfaring med at smittetall går opp etter ferie, så det er kanskje ikke det mest effektive vi gjør, sa avdelingsdirektør Line Vold i FHI til VG da de nasjonale tiltakene ble lagt fram for en drøy uke siden.
Det regnes altså ikke som et effektivt smitteverntiltak å stenge skolene. Likevel valgte Oslo og en rekke andre kommuner å gjøre det forrige uke. Det er en manøver som oser av panikk.
En kan selvsagt spørre seg om noen dager til eller fra før jul er noe å bruke så mye tid på. Men bekymringen handler ikke om at førjulskos i skolen må tas over Zoom. Det som bør bekymre både politisk ledelse i Oslo og regjeringen, er situasjonen når kalenderen viser 3. januar 2022. Hva skjer da?
Skolene og barnehagene har stått i to kriser parallelt den siste tida. Koronakrisa og en bemanningskrise. Og det er sistnevnte som gjorde det umulig å holde mange skoler åpne. Og det er sistnevnte som gjør at tusenvis av barnehageansatte går på jobb med frykten om å bli smittet eller havne i karantene i en juleferie som aldri kan ha vært så kjærkommen som nå. Denne krisa løses ikke fordi 2021 blir 2022.
Bemanningskrisa er en varslet krise, har mange i skole- og barnehagesektoren påpekt. Et sykefravær som har skutt i været og en trafikklysmodell som krever mer bemanning og mindre samarbeid mellom personale, er et umulig regnestykke. Og de som taper på det, er barna. I Oslos barnehager sitter barnehagestyrere og ikke vet hva de skal gjøre for å klare å holde åpent de neste ukene, fortalte Fagforbundet og Utdanningsforbundet til Dagsavisen torsdag.
[ Frykter stengte dører for sårbare barn ]
– Akkurat nå er jeg aller mest bekymret for at vi i lang tid framover kommer til å ha store bemanningsproblemer i barnehagene i hovedstaden – både fordi folk er syke eller er i karantene – eller fordi de slutter. Den psykiske helsebelastningen er stor, sa Berit Tevik i Fagforbundet barn og oppvekst Oslo. Ifølge de to arbeidstakerorganisasjonene er rapportene fra barnehagene tydelige: De har stått i gult og rødt nivå før. Men de har aldri hatt så stor mangel på ansatte.
Det var mange som trakk et lettelsens sukk da byrådet snudde om skolene forrige uke. Blant dem var rektor på Smestad skole, Anton Rygg, som allerede hadde måttet sende elevene hjem. Det ble umulig å drive skole, kunne han fortelle Dagsavisen.
[ - Det gikk en kule varmt her. Vi sendte stadig hjem lærere ]
Hva kunne vært gjort annerledes? Det er ikke så lett å svare på. At koronapandemien forsterker de grunnleggende problemene i velferdsstaten Norge, vet vi. Lav grunnbemanning gjør oss sårbare i skoler, helsevesen og barnehage. Og omikron har snudd alt på hodet. Vi hadde vært bedre rustet til å takle denne bølgen, hvis ikke alt av testkapasitet og smittesporing var så nedtrappet. En dose 3 til lærere og barnehageansatte mye tidligere, hadde kanskje også vært noe? Nok en gang kommer nyheten om at ansatte i skoler og barnehager skal prioriteres i vaksinekøen altfor seint.
Det er uansett lite å gjøre med det som har vært gjort for seint. Det som haster nå, er å sikre at barnehagebarn og skoleelever ikke kommer tilbake til samme kaos vi har sett nå før jul. Det er med andre ord flere enn barnehageansatte som bør jobbe i romjula. Bemanningskrisa er mer forutsigbar enn nye mutanter. Og det ser dessverre ganske mørkt ut dersom det ikke tas grep.