Jeg orker ikke engang gå inn på alle diskusjonene mellom vaksinemotstandere og resten, men i stedet har jeg merket meg to opprørte debatter blant mine Facebook-venner, en i fjor og en i år, som på mange måter treffer meg midt i mitt nordnorske hjerte. I fjor dreide det seg om en forfatter fra Tromsø som ville slutte å synge «Nordnorsk julesalme» fordi han mente at den formidlet mindreverdighetskomplekser når man blant annet synger «Vi levde med lua i handa». Tore André Gurandsrud brøt julefreden med innlegget «Vi burde slutte å synge denne salmen» i Nordlys. Det var lite som minnet om guds fred mens Facebook-folket i nord de neste dagene bjeffet til hverandre om betydningen av «Guds fred over dyran på båsen, og ei frossen og karrig jord».
[ Tidligere «God fredag»-spalte om Nordnorsk julesalme ]
Jeg kastet meg inn i diskusjonen, og konstaterte at Gurandsrud tolker et unødvendig negativt nordnorsk selvbilde inn i setninger som jeg leser med stolthet og dyp respekt for dem som levde før oss. Jeg avsluttet mitt innlegg i Facebook-krangelen med en liten fotballhenvisning: «At man ikke står der med lua i handa, har vi et seriegull og gule drakter som bevis for». Ett år senere har Bodø/Glimt mot alle odds og forutsetninger brukt tida på å skaffe seriegull nummer to og banket Romas stjernegalleri med rekordsifrene 6–1 i europacupen på det som vel må kunne omtales som et frossent og karrig kunstgress.
[ Tidligere «God fredag»-spalte om å reise hjem til jul ]
Det var for øvrig Glimt-fansens jubelscener som utløste en ny Facebook-storm oppe i det kalde nord denne uka. Helt uten tanke på meter, munnbind og smittevern stormet glade nordlendinger banen i Mjøndalen søndag kveld da det andre seriegullet på rad var i boks. På Facebook raste en av lagets supportere, artist og Tungtvann-rapper Jørgen «Joddski» Nordeng. «Observerte ETT munnbind der. Sånn litt å bli pissa på med gul og svart fotballurin», skrev han. Overfor Avisa Nordland kalte artisten fotballfeiringen «helt vill» og han karakteriserte smittevernsbruddene og de fulle fotballtribunene som «svik» og «hån» sett opp mot at den øvrige kultursektoren må stenge ned.
[ «God fredag»: De gode forbildene i familien Berg fra Bodø ]
Jeg kjenner at det er mulig å ha sympati både med sinte og glade nordlendinger i denne saken, men det er sannelig ikke lett å påstå at noen av dem står med lua i handa, for å låne Trygve Hoffs ord. På vei inn i pandemijul nummer to går tankene videre til to andre av Hoffs viser, «Har en drøm» og «Ei hand å holde i». Jeg tror vi hadde hatt godt av litt mer av det sistnevnte, når sånt blir lov igjen, og litt mindre illsint hamring på tastatur. God fredag!