Kommentar

Nissene på kanten av loven

Stortinget har trøbbel. Heldigvis er den nye presidenten radiograf. Jeg håper han innfører full skanning av både kropp og sjel på de folkevalgte.

Det er masse flinke folk der ute som lurer til seg ting uten å bli avslørt. Mens stortingsfolka føler jeg er mer som B-gjengen i Andeby, skriver vår spaltist, Sigrid Bonde Tusvik.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg husker familien på fire spiste en pakke pasta fra Toro ment for to personer til middag. Ikke noe tilbehør, det ble en sleiv pasta til hver, kokt på lettmelk. Grunnen var at mamma på slutten av måneden hadde brukt opp lønna si på å kjøpe nye puter til lærerværelset på Majorstua skole der hun jobba som rektor. Mamma er et såpass nøyaktig menneske når det gjelder å være ærlig, redelig og ordentlig, at det var hennes penger som måtte brukes hvis personalet skulle få noe nytt på skolen. Skolen kunne selvfølgelig ikke bruke penger på puter, det måtte vi i familien skjønne over den skrale middagen.

Hvis du skal jukse, naske og skaffe deg så mye gråsonegoder du bare kan: Hvorfor gjøre det så utrolig dårlig?

Årets julekalender for barna på NRK handler om en ung gutt som heter Luka og som ikke har lyst til å stjele sammen med Vika-pakket, en gjeng løsunger som drev med stjeling og nasking i Oslo for hundre år siden. Hundre meter unna «Kristiania magiske tivolitheater» ligger Stortinget. I dag sitter naskerne der som folkevalgte.

Det fine med serien er at barn lærer at det ikke lønner seg å stjele. Det lønner seg å finne noe man har lyst til å gjøre i livet, selv om det ikke er lønnet arbeid. Luka får ofte mat som betaling for det lille han hjelper til med på teateret, til seg og faren sin. Jeg håper Stortinget, både de som jobber med administrasjon og representantene, planlegger nettopp det nå før jul: Dele ut mat til de fattige, de strømløse og de psykisk skrale. Alle de fortjener å få noe fra de som sitter på tinget! En slags versjon av «Nissene på låven», bare stortingsversjonen: Nissene på kanten av loven.

Tenk deg noe så vakkert, hvis de satt i tronsalen og sa: «Nei, vet du hva, nå har vi så dårlig rykte på oss, nå er vi såpass mange her inne under de store lysekronene som virker som korrupte, slu politikere som ikke engang klarer å innrømme egne jukseferdigheter. Nå går vi ut på Løvebakken, setter opp langbord og serverer sodd, vafler og gløgg til de trengende. Vi kjøper til og med maten sjøl og lager ikke reiseregning på utgiftene.» Hadde ikke det vært et bra stunt? Som viste at det bor fine folk blant de folkevalgte også?

Alle i landet skjønner at noen har snakket med noen i stortingskantina. Og regelen har vært: Skriv av hver minste lille meter. Bo på hotell, selv om det er tre meter til hybelen din som du aldri har satt din fot i, eller kjøp masse leiligheter i Oslo, mens du selv bor på stortingshybel, eller ring mamma og pappa og lei ditt gamle gutterom. Det er her jeg blir skuffa.

For hvis du skal jukse, naske og skaffe deg så mye gråsonegoder du bare kan: Hvorfor gjøre det så utrolig dårlig? Har de ikke sett «Exit» sesong 1 og 2? Kan de ikke bare se på hvordan store firmaer får koronastøtte, tar ut enorme utbytter og deler broderlig seg imellom? Det er masse flinke folk der ute som lurer til seg ting uten å bli avslørt. Mens stortingsfolka føler jeg er mer som B-gjengen i Andeby. Klumsete, dårlige tyver som legger igjen spor etter seg og kjapt kan bli avslørt. Og reaksjonen er den samme gang på gang: Å ja, var ikke det lov? Men alle gjorde det jo.

Det er ikke første gang dette skjer på Stortinget: forrige gang var under Metoo! Å ja, var det ikke lov å tafse? Alle gjorde det jo. Det komiske er at det er hun sjefen på Stortinget som får kjeft, ikke dem som utnytter systemet. Bortsett fra at hun burde skjønt dette: Gir du folk muligheten til å stjele, så gjør folk det. Marshmallow-studien beviste det. Heldigvis har vi ny stortingspresident. Han er utdannet radiograf. Jeg håper han innfører full skanning av både kropp og sjel på de folkevalgte, hver vaffel som blir stjålet fra stortingskantina bør oppdages på hans vakt.

Skattesnusk er kjempevanskelig, så klart. Det tar tid. Bare det å være ærlig og prøve å ikke jukse tar jo tid. Min generasjon kan huske foreldrene våre sitte med bøyd hode, livredde da de skulle sende inn det vi kalte selvangivelsen i gamle dager. Pappa satt med regninger, kvitteringer, lønnsslipper og fakspapir utover hele stuebordet. Kladdet først inn med blyant på de grønne papirene, så med penn, for så når det ikke gikk opp likevel, måtte han inn med blanko og rette opp. Du kunne bli tatt på en 100-lapp og få sivilt søksmål. Når du blir tatt som folkevalgt, er straffen å fortsette som folkevalgt. Som tydeligvis er en straff i seg selv siden de må ha så mange økonomiske goder.

I yrket mitt har jeg behov for tallrike kles- og sceneskift, men jeg har likt at regnskapsføreren min av og til opp gjennom åra har påpekt at det finnes grenser for hvor mange dyre kjoler det er anstendig å trekke fra på skatten. Det er fint å bli passa på av andre og det er fint å betale tilbake hvis du blir tatt. Det burde være et førjulsforsett for alle i vårt lille land: Vær grei med dem som ikke har så mye å rutte med nå framover. Gi til dem som står på ekstra. Gjør som Kvale Advokatfirma gjorde i forrige uke: Send julebordtapasen, som skulle vært spist på det avlyste julebordet, til medisinsk intensiv på Ullevål sykehus istedet.

Jeg drømmer ikke om en hvit jul, men jeg drømmer om hvite skattesedler fra fuskerne på Stortinget. At de ser alle episodene i NRKs julekalender så de lærer om uskrevne regler og normer, slik barna våre gjør. Selv skal jeg kjøpe nye puter til lærerværelset til skolen til dattera mi. Det fortjener den utslitte lærerstanden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen