Kommentar

Kunsten å utnytte de små bokstaver

«God fredag»-spalten: Det slår meg som et ganske stort paradoks at Kåre Willoch gikk ut av tiden til hjerter og likes fra hele nasjonen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg har alltid advart mot å bruke bare de store bokstavene. Kunsten er å utnytte de små slik at de også uttrykker en klar mening», sa Kåre Willoch i et portrettintervju med Arbeiderbladet i 1975. Den tidligere statsministeren og Høyre-lederens sitat er så fint at det tåler å gjentas i hans 94. og siste leveår, i en tidsalder der ordskiftet og politisk makt ofte påvirkes av den og de som roper høyest.

Det slår meg som et ganske stort paradoks at Willoch gikk ut av tiden til hjerter og likes fra hele Norge i sosiale medier. Ikke misforstå meg slik han ikke skulle hatt de fine ord han har fått de siste dagene, for de fortjener han. Kåre Willoch var en mann som ble stadig mer elskverdig, for å bruke et ord han selv var glad i, jo lengre han levde, og han mottok velfortjente hjerter og likes da han mandag sovnet inn 93 år gammel. Paradokset består av at jeg knapt kan tenke meg en norsk politiker som mer representerer det motsatte av det sosiale mediers algoritmer dyrker enn nettopp Willoch.

«Jeg finner det lettest å fremsette egne synspunkter for noe, i stedet for å bli presset inn i rollen mot noe», sa Willoch i det 46 år gamle portrettintervjuet med Arbeiderbladet. «Når så egne synspunkter ikke blir tatt til følge?», spurte journalisten. «Man må da finne seg i det, man kan ikke vente at egne meninger skal være utslagsgivende hele veien. Hvordan skulle det gå hvis alle krever det?», svarte Willoch.

Jeg har alltid advart mot å bruke bare de store bokstavene. Kunsten er å utnytte de små slik at de også uttrykker en klar mening

—  Kåre Willoch i portrettintervju med Arbeiderbladets Tore Nilsen i 1975

Dessverre er det slik i 2021 at ganske mange forventer at egne meninger skal være utslagsgivende hele veien. Man trenger ikke å være like demokratisk anlagt som Kåre Willoch for å la seg irritere av politikere som misbruker sosiale medier til å skape polarisering og sinne. I et fint minneord i Aftenposten omtalte Harald Stanghelle at Willoch sterkt og klart advarte mot vår tids «nasjonale egoisme der president Trump er det ledende eksempel».

Et nesten enda grellere eksempel er Filippinenes president Rodrigo Duterte, og derfor synes jeg det passer ekstra godt å gjenta Willochs ord på samme dag som den filippinske redaktøren Maria Ressa mottar Nobels fredspris. Ressa har avslørt hvordan presidenten har villedet egen befolkning gjennom falske Facebook-kontoer. Med store bokstaver i sosiale medier har Duterte skapt hat mot andre og politisk makt til seg selv. Lavmælte Ressa har svart med små bokstaver og få skrikende titler, men hennes avslørende journalistikk er likevel blitt lyttet til. Akkurat som Kåre Willoch ble. God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen