Kommentar

Tårer for Iran

Har Iran noe i et håndball-VM å gjøre? Søndagens følelsesutbrudd bekrefter at svaret er ja.

Irans målvakt Fatemeh Behfar (i grønn drakt) ble kåret til kampens spiller etter søndagens kamp mot Norge.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Nå kan man si at det er godt gjort å bli kåret til banens beste spiller etter å ha sluppet inn 41 mål. Men keeper Fatemeh Khalili Behfa opplevde det etter at hun hadde hindret et mye større nederlag enn 9–41 for Norge søndag kveld.

Etterpå rant tårene både hos henne, lagvenninnene og etter hvert også de norske spillerne da de så reaksjonene til iranerne.

Det har vært mye kritikk mot at VM-sluttspillet for kvinner er utvidet til 32 lag. Og i de innledende kampene har man fått mange sportslige argumenter imot. Kalasseirene har kommet på løpende bånd og til og med Thorir Hergeirsson innrømmer at forberedelsene til VM ikke har handlet om lag som Kasakhstan og Iran. Det er tirsdagens kamp mot Romania som er Norges første viktige kamp i VM. Viktig, i sportslig forstand.

Men så får man slike opplevelser som dette som gjør at Camilla Herrem står med tårevåte øyne under intervjuet med TV3 og må innrømme at øyeblikket gikk kraftig inn på henne. Selv har hun mottatt priser som banens beste spiller utallige ganger, og bare sett på det som en del av ritualet etter kampen.

Nå fikk vi se hvor mye utmerkelsen bety både for spilleren og for laget. Og det er faktisk sportslig mulig å argumentere for at hun skulle være banens beste etter 41 baklengs. Det handler om å definere rollene og sette kampen inn i en sammenheng.

Etterpå avslørte Khalili overfor TV3 at hun fulgte norsk håndball på sosiale medier, både landslaget og klubbhåndballen. Og da var det et ekstra sterkt øyeblikk å bli kåret til banens beste akkurat mot disse. Etterpå ble det felles lagbilde med de norske jentene.

Nei, det var ikke Norway Cup, det var VM i håndball. Men av og til er det lov å ta et steg til siden for å se hvilken betydning idretten har, uavhengig av resultat. For de norske jentene ble fokuset den iranske gleden etterpå, ikke at Norge ikke klarte å sette en ny målrekord. Det var godt å se.

Det er en avveining hvor stort et VM-sluttspill skal bli veid opp mot kvaliteten på lagene. Det er ikke 32 gode håndballandslag i verden, til det er idretten for lite utbredt. Men slike opplevelser som Norge-Iram bringer idretten bredere ut enn til dem som bare er genuint opptatt av toppidretten. Og det har også en verdi. Kampen ble dessverre ikke vist på iransk tv. Men kanskje bildene etterpå?

Tirsdag er det toppidrett igjen. Norge mot Romania er første toppkamp på programmet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen