Kommentar

Munnbind og vaksine i evig runddans

Årets julepresang? Nasjonal nedstenging.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er tre uker igjen til jul. Og fienden står i landet. Tirsdag ble tre omikron-tilfeller identifisert på vei inn i Norge. Onsdag var det mange titalls i Oslo. Verden er nærmest i panikk i møte med en virusvariant som rapporteres å være mer smittsom og vanskeligere å få has på med vaksinene.

Tilbake sitter en forvirret befolkning. Signalene er doble i mange retninger.

Lenge var det drømmen om vaksinen som holdt oss gående. For nøyaktig ett år siden kom nyhetene om at Moderna, Pfizer og Biontech søkte USA og EU om godkjenning for sine koronavaksiner. Kavaleriet verden hadde ventet på at skulle komme oss til unnsetning, kom ridende inn i byen. Redningen var her, lenge før noen hadde kunnet håpe.

Knappe tre uker senere var det klart. Vaksinene var godkjent, og de første ampullene med håp skulle komme til Norge i romjula. Det var litt av en julepresang til den slitne befolkningen. Tredje juledag fikk en eldre kar i Oslo den aller første vaksinedosen i armen. Halleluja.

Spoler vi fram ett år igjen, så kan vi nå se tilbake på et eventyrlig år. Det har vært opp- og nedturer, men 90 prosent av oss er fullvaksinert. Verden over er det satt åtte milliarder doser. Vaksinene skulle ordne opp. Men det eneste som nå virker å være helt sikkert, er at alt er usikkert.

Vaksinene beskytter ikke like lenge som forventa, og de virker ikke å hindre spredning av smitte. Regjeringen har besluttet at alle skal få en tredje dose og har bedt kommunene om å få opp dampen. I Israel vurderer man nå allerede en fjerde. Påfyll-strategien blir faglig utfordret. Hadde ikke dosene hatt bedre effekt der ute i verden, hos folk som ikke har fått noen?

De grepene vi trodde skulle beskytte oss, blir det nå satt spørsmålstegn ved. Vaksinepass som skulle sikre oss normalitet, har de noen betydning når vaksine åpenbart ikke hindrer smitte? Og da regjeringen for et par uker siden oppfordret folk til å slutte å håndhilse, var Espen Nakstad ute og undergravde budskapet. Håndvask og den evinnelige spritinga har ikke all verdens effekt, var beskjeden.

Heller ikke munnbind er saliggjørende. Folkehelseinstituttet har anbefalt munnbind, og tirsdag gikk statsministeren ut med klar formaning. Opposisjonen er oppgitt over at rådet fra regjeringen kommer så seint. Men lyttet man til FHI-direktør Atle Fretheim på NRK onsdag morgen, mister man jo troa på at munnbind har noe for seg. Det var nesten som å høre Wesensteens supperåd. Munnbindeffekten er et mumlende tja.

«Vi er overbevist om at det har en viss effekt, men hvor stor effekten er, er vi fremdeles veldig usikre på. Det er egentlig hele verden», sa Fretheim på «Politisk kvarter». I starten på pandemien avviste FHI bruken av munnbind, men instituttet har for lengst snudd. Fretheim er likevel ikke særlig overbevisende når han peker på nye store undersøkelser og konkluderer: «Totalt sett trekker de i retning av en viss effekt, men ikke spør hvor stor den er. For det er veldig, veldig vanskelig å si. Er det 10 prosent eller 50? Ikke godt å si i det hele tatt», svarte ekspertisen. Når programlederen pekte på asiatenes lange tradisjon for å møte epidemier med munnbind, var svaret: Millioner av asiater kan ta feil.

Eller de kan ha rett, skyndte han seg å si. I sum er ikke FHI særlig overbevisende i sin argumentasjon, og da er det heller ikke så rart at Støre-regjeringen har nølt og fortsetter å nøle når det gjelder et munnbindpåbud. Signalene fanges også opp av Ola og Kari, som selvsagt nøler med å pakke seg inn i de forhatte, symbolladede bindene igjen. De forstår heller ikke logikken i at man på bussen til julebordet skal sitte med munnbind, men etterpå kan feste uten, som om det er 1999.

«Det var den pandemien», skrev FHI-overlege Preben Aavitsland tidlig i sommer. Han har fått pes, og han har vel tatt kritikk for å ha vært noe snar i sin innkassering av seieren. I slutten av september dog var vi alle helt enige, det var over! Seieren var vår. Samfunnet åpnet igjen. Skulder til skulder gikk vi høsten i møte.

Overlegens ord viste seg jo å være feil. Med oktober og november tilbakelagt er smitten ute av kontroll. Sykehusene kneler. Smittetallene stiger. Det politiske målet er ikke å unngå smitte, men å avlaste og beskytte helsevesenet. I Norge er det 250 intensivplasser, men fortsatt er bare rundt 60 koronapasienter på intensiven. Kapasiteten er god på papiret, men leger og sjukepleiere er slitne etter 20 måneders pandemi. Og det er slett ikke bare korona som sender folk på sykehus. «Vi balanserer på en knivsegg. Vi har ingen garanti for at dette kommer til å gå bra», sier hovedtillitsvalgt og intensivsykepleier Stine Hoem til VG.

Situasjonen er alvorlig, men den relativt lave sykeligheten gjør den politiske balansegangen vanskelig. Loven krever forholdsmessighet, man kan ikke gjøre mer enn nødvendig. Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen er inne på noe når han ber oss puste med magen, når han advarer mot nedstenging for å være på den sikre siden.

Opposisjonen har blåst seg opp. Det kommer mange krav om tiltak og påbud, om handling. Statsminister Jonas Gahr Støre brukte store ord til han å være da han i sin redegjørelse til Stortinget tirsdag parkerte kravene om strammere nasjonalt grep med: «La oss ikke skape frykt. Ikke jage overskrifter».

Tilbake sitter en forvirret befolkning. Signalene er doble i mange retninger. Fagfolk bommer. Er det en evig runddans med vaksiner vi ser fram mot, eller blir den fryktede koronaen en helt vanlig influensa? Eksperter står mot eksperter. Tidligere råd gås bort fra. Hva mutasjonen fra Sør-Afrika vil bety, er langt fra sikkert. I Norge er det rekordhøy smitte, men likevel ingen drakoniske tiltak. Mens andre land i Europa har brukt sterkere lut. Og fortsatt er det nasjonal tommel opp for julebord og julefeiring. Nei, det er ikke lett å bli klok på.

Sannheten er at det bare er ett tiltak som virkelig har effekt på smittespredningen i samfunnet. Pålagt avstand. Altså nasjonal eller lokal nedstenging. Og det er det aller siste vi ønsker oss til jul.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen