Kommentar

«Vær oss arme syndere nådige»

Politikere i Oslo kan skumme mye fløte av å styre landets hovedstad. Det er ikke bare å sole seg i glansen. Man må også ta med forpliktelsen.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Førstkommende søndag inviterer ordfører Marianne Borgen til stor mottakelse i Oslo rådhus. Anledningen er startskuddet for «Frivillighetens år» i 2022. Neste år skal innsatsen til frivillige over hele landet hedres gjennom en rekke arrangementer, og det er Oslo by som har fått æren av å stå for åpningen.

Det er ikke ofte jeg tenker at jeg skal boikotte et arrangement, men denne gangen har tanken streifet meg.

Som tidligere styremedlem i Frivillighet Norge er jeg invitert til mottakelsen i byens storstue. Det er ikke ofte jeg tenker at jeg skal boikotte et arrangement, men denne gangen har tanken streifet meg. Årsaken er førstesideoppslaget i Dagsavisen tirsdag 23. november. Byrådet i Oslo truer for femte år på rad med å barbere støtten til matutdelingen i regi av Evangeliesenteret. I all vesentlighet er det rusbrukere og bostedsløse som gjør seg bruk av tilbudet i Norbygata.

Jeg har vært i disse slitne lokalene, men er ikke sikker på bevilgende politikere har avlagt stedet et besøk. Det er det formidabelt arbeid som gjøres av en stor gruppe frivillige. Noen av dem er tidligere misbrukere som har kommet seg ut av rushelvetet. Når senteret har søkt om 1,5 millioner i støtte fra Oslo kommune, er det ikke en krone for lite sett opp mot samfunnsnytten.

De aller svakeste i Oslo får tilbud om mat tre ganger i uken. Den er på ingen måte laget ved Maemo, men er overskuddsmat hentet fra Matsentralen. I 2020 ble det ifølge Dagsavisen hentet 318 tonn mat til Evangeliesenteret i Norbygata. Her oppfylles mange politiske mål i et kinderegg. De som trenger det får mat og varme, og matsvinnet reduseres.

Man skulle tro at tiltaket var en kjærkommen hjelpende hånd for et byråd utgått fra SV og Arbeiderpartiet. Det ser ikke slik ut. Jeg vet ikke om det er ideologisk smålighet som gjør seg gjeldende, men byrådet følger samme praksis som de de siste fire årene og foreslår at det samlet skal bevilges 300.000 kroner til tiltaket, 20 prosent av det det er søkt om. Kanskje er byrådets politikere vel vitende om at summen skal økes. Noe skal det jo forhandles om med de øvrige partiene. Hvert år har påplussingen kommet gjennom disse budsjettforhandlingene.

Takket være Dagsavisen settes det et søkelys på dette politiske spillet. Jeg er ikke sikker på om de involverte politikerne fatter hva de holder på. De skaper usikkerhet hos de mange frivillige som er engasjert, og brukerne må uvilkårlig tenke at et godt tilbud kan bli redusert eller bortfalle. Dagsavisens førstesidetittel er talende: «Folk kommer til å bli desperate».

Ved inngangen til Frivillighetens år blir dette ekstra tankevekkende å se hvordan politikerne på denne måten leker seg. Det er i dette store bildet at det kjennes ubehagelig å møte opp i Oslo rådhus for å spise canapeer med byens politiske ledelse. Jeg ønsker på ingen måte å ramme Frivillighet Norge, men tenker at byrådet fortjener en smekk på fingrene for deres dobbelthet. Jeg er i den heldige posisjon at jeg kan sette ord på det i en aviskommentar, men har ingen makt til å endre forslaget til bevilgning. Men jeg har ordlyden til en bønn som både byrådsleder Raymond Johansen, ordfører Marianne Borgen og andre involverte politikere kan gjøre seg bruk av: «Vær oss arme synder nådige − vi som har begitt oss inn på noe som er så uverdig».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen