Kommentar

Bybanen går allerede forbi Brann Stadion. Selvpiningen vil ingen ende ta.

Jenter fra Bergen é som kjent nåkke for seg. Bybanen også.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange av våre lesere i periferier som Fredrikstad, Drammen, Stavanger og Oslo, og andre utenforstående, har nok ristet uforstående på hodet over diskusjonen om Bybanen i Bergen denne uka. Hva er det de holder på med der borte mellom de sju fjell?

Bybanen går allerede forbi Brann Stadion på den andre siden av byen, men selvpiningen vil ingen ende ta. Kort forklart handler striden om den neste delen av skinnegangen skal gå forbi Bryggen, i en trasé som nå er reservert for busser og biler, eller legges i tunnel under bebyggelsen bakenfor. Og tunnel skal det bli. Gå mann, sier bergenserne, og Byrådet går av etter å ha blitt nedstemt. «Nystemten» låter surt nå. Flertallet elsker å melde at mindretallet må «belite seg», et av de mest bergenske uttrykkene som finnes, som betyr å gi etter, og avfinne seg med situasjonen.

For to lørdager siden var jeg i Bergen for første gang på mange år. Jeg kom ut av ankomsthallen på Flesland, speidet etter en flybuss og fikk øye på denne Bybanen som jeg bare hadde hørt så mye om. Gledelig overrasket må jeg si, vanligvis koster det hundrevis av kroner å komme seg fra flyplass til sentrum i en storby, men her er det 39 kroner, for en sightseeing gjennom byens sørlige deler, inkludert Paradis og Florida. Stemningen sank bare hver gang turen gikk under jorden, og jeg ikke fikk sett meg om i verden.

Si meg, har de alltid kranglet om denne banen, spurte jeg en tjuagutt som satt ved siden av. - Eg vet ikkje, eg é bare 12 år, svarte han. Nei, dette var en gammel bergensvits som egentlig handlet om regnet, men nedbøren har de til en viss grad avfunnet seg med i Bergen. Bybanen har de derimot kranglet om i evigheter, bare med et lite avbrudd da Svartedauden kom til byen i 1349 og ikke tok hensyn til alternative traseer på sin vei.

I sin nye roman «2020. Post Festum» skriver Gunnar Staalesen at Bybanens potensial til å skape alvorlig splittelse i bergenske familier og vennekretser minner om EF- og EU-diskusjonene. «Var du i et middagsselskap eller på et helt alminnelig kaffebesøk, skulle det ikke mer til enn å nevne ordet «bybanen» før stemningen stod i taket og småkakene suste rundt ørene på debattantene», skriver han.

I næringsliv og offentlig forvaltning er det populært å se ting i et «nytt lys», hente inn konsulenter utenfra uten kjennskap til kultur og tradisjon, som nettopp derfor er spesielt godt egnet til å analysere gamle problemstillinger. Ut fra denne ene reisen med Bybanen, tilbakereisen også forresten, så har jeg like god forståelse for dette befordringsmidlet som lokalbefolkningen som skal reise med den hver dag.

Jeg skal likevel ikke ta stilling i dette indre anliggendet for bergensere. Men tunnelen, sett i «nytt lys», dagslys faktisk, er en dårlig idé. Den er langt mer kostbar, og realiseringen ligger langt fram i tid. To av Bergens aller største attraksjoner, Fløybanen og Ulriksbanen har begge gjennomgått store oppgraderinger, men ingen forslo å legge noen av disse i tunnel. Siste nytt er at motstandere av at Bybanen skal gå over Bryggen starter eget politisk parti. De kommer da på lag med bystyrets 11 representanter for Folkeaksjonen mot Bompenger, som er innforstått med at den dyrere tunnelløsningen de stemmer for kommer til å føre til mer bompenger. Vått og kaldt og breiflabb overalt.

Dette er Dagsavisens Innfall-spalte. Satire og sarkasme kan forekomme.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen