Kommentar

Europeisk vekselstrøm

Globalt sett er norsk EU-tilknytning et godt klimatiltak.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator

Oslo tingrett har konkludert med at Grunnloven ikke ble brutt da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i 2018. Staten vant fram, mens organisasjonen Nei til EU gikk tapende ut av striden. Godkjennelsen av energipakken innebar at Norge sluttet seg til EUs energibyrå Acer.

Stridens kjerne er om det holder med alminnelig flertall når Stortinget gir fra seg makt til EU i slike tilfeller. Oslo tingrett slo fast at Acer-tilknytningen var så «lite inngripende» at det ikke strider mot Grunnloven. Nei til EU mener at det her var snakk om så stor overføring av myndighet til EU at det skal kreves tre firedels flertall i Stortinget. Slike saker vil bli stoppet i Stortinget dersom Grunnloven blir tolket slik Nei til EU gjør.

Det er godt mulig at saken blir anket. Det kan være en fordel for alle parter å få en prinsipiell avklaring på høyeste rettsnivå. Men dommen er uansett interessant lesning. I november 2018 ble staten stevnet av Nei til EU. Staten vant fram både i tingretten og lagmannsretten når det gjaldt spørsmålet om saken kunne fremmes for domstolene. Men i mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett på dette punktet. Dermed ble det en reell behandling av sakskomplekset i Oslo tingrett nå i november.

EØS-avtalen synes å være det beste vi kan få.

Norges tilknytning til EU er ikke perfekt, men EØS-avtalen synes å være det beste vi kan få. Alternativet er ikke handelsavtaler, men fullt medlemskap i EU. Debatten om Acer handler i stor grad om Norge har gitt fra seg kontrollen over de norske energiressursene og om strømprisen her til lands blir høyere. I disse dager har Ola og Kari høye strømpriser, men i fjor hadde vi – også da med Acer-tilknytning – de laveste strømprisene på ti år. Dette bør være et bevis på at energimarkedet fungerer, i hvert fall ikke det motsatte.

Norge har siden tidlig på 1990-tallet vært tungt integrert i det nordiske strømmarkedet. Et felles europeisk energimarked er en naturlig forlengelse av den nordiske modellen. For Norges del er forskjellen minimal, men i det europeiske markedet betyr dette mye i positiv retning – spesielt for landene som er avhengig av kullkraft. Norge selger mye gass til dette markedet, og gass er bedre for klodens klima enn kull.

Globalt sett er norsk EU-tilknytning et godt klimatiltak. Samtidig sørger Acer-systemet for at det blir bygd ut mer fornybar kraft i Europa. Norge er i et normalår mer enn selvforsynt med ren elektrisk vannkraft. Da gjelder det å få god pris for norsk strøm når Europa trenger strømmen bedre. Tilsvarende må Norge ha mulighet til å importere kraft i tørre perioder. I sum er det europeiske energisamarbeidet, bokstavelig talt, effektiv vekselstrøm for alle parter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen