Stortingets nå avgåtte president Eva Kristin Hansen har i flere år fått gratis pendlerbolig i Oslo selv om hun eier et hus i Ski, under en halv times togtur fra hovedstaden. Dette har hun fått til ved å være folkeregistrert på en hybel hun har leid i Trond Giskes leilighet i Trondheim.
I stortingsgarasjen etter ombyggingen bør det være mulig å få plass til noen køyesenger og en dusj.
Hansen selv skyldte på en misforståelse, og her er det lett å la tvilen komme tiltalte til gode. Som stortingsrepresentant har man mye å forholde seg til. Jeg har stor forståelse for at den totale vekten av lover, regler og ordninger kan føre til at man gjør feil. La den som ikke ved en misforståelse har vært folkeregistrert hjemme hos Trond Giske kaste den første stein.
Men vi er ikke tjent med å beholde ordninger som kan misforstås så lett. Ikke bare sløser det mye av fellesskapets penger, men det kan fort skape politikerforakt dersom noen skulle få i den feiloppfatningen at politikerne tusker til seg fordeler med vilje. Særlig kan denne uheldige oppfatningen feste seg hvis bukkene får lov til å fortsette å lage havresekkreglementet.
Jeg har derfor påtatt meg oppgaven med å lage forslag til ny frynsegodesordning for våre folkevalgte. Det er ikke akkurat slikt jeg driver med til vanlig, men som Pippi Langstrømpe faktisk aldri noen gang sa: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert.
Først og fremst må ordningen med pendlerbolig avvikles. Den har utspilt sin rolle. Før i tida var det absolutt legitimt å sørge for at stortingsrepresentanter slapp å betale både for husholdningen på hjemstedet og i Oslo. Nå som de uansett tjener omtrent det dobbelte av gjennomsnittet for vanlige folk kan de godt betale for dobbelt så mange boliger også.
Dessuten er det verdt å minne om at Stortinget faktisk disponerer et av de dyreste og mest overdådige byggeprosjektene i moderne norsk historie. Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært i stortingsgarasjen etter ombyggingen, men til 2,3 milliarder kroner bør det være mulig å få plass til noen køyesenger og en dusj.
Videre gyver vi løs på etterlønnsproblematikken. Det heter seg i enkelte politiske kretser at «det skal lønne seg å jobbe». Likevel virker avgåtte toppolitikere å være ganske interesserte i å få betalt for å ikke jobbe. Enkelte går så langt som at de oppretter nye firmaer for å få betalt for å ikke jobbe. I ett tilfelle holdt det faktisk å si at man skulle opprette et slikt firma uten å faktisk gjøre det.
[ Det var nesten så klimaministeren ropte ut i Stortingssalen: Mine ambisjoner er større enn dine! ]
Men selv om etterlønnsordningene er for rause, er ikke karantenebestemmelsene for strenge. Snarere tvert imot. Det er fornuftig at folk som trer ut fra roller i toppolitikken skal hindres fra å jobbe med samme type saker før det har gått en viss tid. Og jobbe skal de!
Samtidig som tidligere toppolitikere oppretter fiktive selskaper for å få betalt ferie har vi høy mangel på arbeidskraft. Løsningen er åpenbar! Vi oppretter en slags pool av jobber som ikke utløser interessekonflikt, og bekler disse med politikere som venter på at karantenetiden deres skal løpe ut. Tidligere folkevalgte kan jobbe seks til tolv måneder i kassa på Rema 1000, som servitør på Egon eller som ringevikar i barnehage. På den måten får også de tilbake noe av kontakten med vanlige folk de har mistet mens de har hatt toppjobber.
Sist men ikke minst, må vi gjøre noe med reiseregningene. Selv om vi har blitt stadig mer vant til Teams-møter og fjernarbeid tror jeg nok vi må anerkjenne at stortingsrepresentanter og rikspolitikere har større reisebehov enn oss andre. Norge er som kjent et langstrakt land, og nå det er vanlige folk i hele landet (som vi er så glade i) sin tur til å få besøk av en fjerdekandidat fra Agder Senterparti.
Heldigvis har jeg funnet inspirasjon til løsning nettopp hos politikerne. Her kan vi rett og slett basere oss på den svært vellykkede jernbanereformen! Under samferdselsdepartementet opprettes et politikerreisedirektorat, som igjen er eneste eier av foretaket PolReis NOR. Når søknad om reise er godkjent av det nyopprettede Valgkampturnétilsynet vil stortingsrepresentanter, statsråder og statssekretærer lett kunne bestille reiser hos aksjeselskapet EnSmøreTur AS. Støttefunksjoner vil ivaretas av vinnerne av anbudskonkurranser som direktoratet lyser ut hvert fjerde år.
[ Dagsavisen mener: Hansen må vurdere sin stilling ]
Også må vi føre tilsyn! Selv den mest velfunderte og gjennomtenkte ordning faller sammen dersom man mister kontrollen over hvorvidt reglene følges. Derfor foreslår jeg at NAV overtar ansvaret for å administrere og håndheve disse fortsatt svært sjenerøse ordningene. Alle som har vært i kontakt med NAV vet at det er en rettskaffen etat, som sørger for at alle får nøyaktig det de har krav på og ikke en krone mer. Helt uten unødvendig byråkrati.
Og la gå, vi risikerer at et titalls politikere havner i fengsel selv om de ikke har gjort noe galt, men det er en liten pris å betale for å gjenopprette tilliten hos det norske folk!