Forrige stortingsperiode var sterkt preget av en jevn strøm med skandaler. Det begynte med metoo, fortsatte med juks med reiseregninger, gikk videre til etterlønnsordningen og endte med avsløringer om misbruk av ordningen med pendlerleiligheter.
Da det nye Stortinget trådte sammen i høst, forsto alle at den aller viktigste jobben til det nye presidentskapet er å reparere og styrke de tynnslitte tillitsbåndene mellom de folkevalgte og velgerne. Ingen har en viktigere rolle i dette arbeidet enn stortingspresident Eva Kristin Hansen fra Arbeiderpartiet. Nå er også hun avslørt etter å ha krevd, fått og brukt pendlerbolig i Oslo i strid med reglene. Det har gitt henne en økonomisk fordel på over 200.000 kroner.
[ Fadese eller villedende markedsføring? ]
Hansens første forklaring var at overtredelsen skyldtes en misforståelse. Hun skjønte rett og slett ikke regelen om at du måtte bo minst 40 kilometer fra Stortinget for å ha krav på pendlerleilighet. Hun har forsvart seg med at hun ikke er noen kjeltring. Hun har spurt Adresseavisen, som først avslørte saken, om de virkelig vil felle historiens andre stortingspresidenten fra Trøndelag. Torsdag var forklaringen justert. Da innkalte Hansen de parlamentariske lederne på Stortinget til sitt kontor for å gi dem en muntlig redegjørelse. Nå viste det seg Hansen har brutt reglene fordi hun har vært svært syk og gjennomgått flere operasjoner, og på grunn av veldig private, vanskelige forhold som ikke egner seg for offentligheten.
Hansen fikk ingen spørsmål om pendlerboligen eller denne type problematikk i de kritiske intervjuene som ble gjort før innstillingen som ny president.
Det er ingen grunn til å tvile på at Hansen har hatt det tøft både helsemessig og privat i den perioden denne saken dreier seg om, fra 2014 til 2017. For det fortjener hun sympati på et mellommenneskelig plan. Men det vedkommer egentlig ikke saken. Spørsmålet er veldig enkelt: Har hun brutt reglene, eller har hun ikke gjort det? Stortingets administrasjon har svart at ja, hun har brutt reglene. Da er det ikke bare utrolig, men også ufattelig pinlig, at Eva Kristin Hansen sier hun ikke har vurdert sin stilling, men i stedet velger å utlevere sitt eget privatliv i et forsøk på å beholde den.
[ Det psykiske helsetilbudet blir ikke bedre av at vi later som ingenting. ]
Hansens sak involverer ikke bare henne selv. Hun har selv innrømmet å ha lånt ut leiligheten til en stortingskollega, som i dag har en framskutt posisjon i Ap. Lånet fant riktig nok sted for flere år siden, og riktig nok bare i et par uker. Men det er likevel et soleklart brudd på de reglene representantene må skrive under på når de takker ja til pendlerbolig. «Det er en forutsetning at boligen benyttes av deg (og din husstand), og at den ikke benyttes av/lånes ut til andre i ditt fravær,» står det i kontrakten.
Denne saken sprakk med Adresseavisens avsløring, som kom tirsdag kveld. Hansen ventet med å informere sine overordnede, parlamentarisk leder Rigmor Aasrud og partileder og statsminister Jonas Gahr Støre, til like før saken ble publisert. Da hadde hun vært kjent med at en sånn avsløring ville komme siden minst dagen før, kanskje også siden før helgen.
Men enda mer alvorlig er det at Hansen fikk kritiske spørsmål fra media om sin egen pendlerbolig da avsløringene om daværende KrF-leder og Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad førte til en storstilt medieskandale og hans avgang helt på tampen av årets valgkamp. Heller ikke det meldte Hansen til partiledelsen. Hansen informerte riktignok Aps valgkampsentral om disse henvendelsene. Men i likhet med informasjonen hun ga til Stortinget, unnlot hun å opplyse om at hun i tillegg hadde hatt en bolig på Ski i samme tidsrom.
Det er nødvendig at Hansen trekker seg. Noen må fortelle henne det.
Med tanke på forhistorien, skulle man tro at Ap ville gå Hansen hardt på klingen i undersøkelsene som ble gjort før partiet valgte å innstille henne som ny stortingspresident i oktober. Partiet hadde gode grunner til å stille henne til veggs. Ropstad-skandalen var vel kjent for alle, og det var opplagt at en ny president som skulle gjenreise tilliten, måtte ha plettfri vandel. Men Hansen fikk ingen spørsmål om pendlerboligen eller denne type problematikk i de kritiske intervjuene som ble gjort før innstillingen. Aps ledelse la til grunn at alt var i orden. Hansen selv tok heller ikke på eget initiativ opp at hun noen år tidligere hadde vært i en situasjon som i alle fall delvis kunne minne om Ropstads, da hun ble undersøkt. Eller at hun hadde fått spørsmål fra media.
[ En tapt mulighet ]
Resultatet ble det vi nå ser: En stortingspresident som står midt i en skandale, og som nekter å vurdere sin stilling. Et storting som framstår som helt lammet. En pinlig sammenblanding av private forhold og formelle regelbrudd. Og aller mest alvorlig: Et parlament som ser ut til å være helt ute av stand til å bygge opp igjen tilliten mellom de folkevalgte og folket.
Dette føles sikkert urettferdig for henne personlig. Men det er nødvendig at Hansen trekker seg. Noen må fortelle henne det.
Det er også nødvendig at Riksrevisjonen gransker alle pendlersaker og at et utvalg ser på hele pendlerordningen, slik Stortingets parlamentariske ledere og presidentskapet nå har bestemt.
Men alt dette til sammen er fortsatt ikke tilstrekkelig. Dagsavisens avsløringer av pensjonsskandalen i 2008 førte til at hele den gullkantede ordningen ble avskaffet, og representantene ble overført til Statens Pensjonskasse som vanlige statlige ansatte, med det kontrollregimet det innebærer.
Noe lignende bør skje med de øvrige ordningene. Lovgiverne har rett og slett forspilt sjansen til å holde seg med tillitsbaserte ordninger.