Kommentar

Gerhardsen og flagget som ble heist 18. mai

Det gjøres visst veldig mye godt arbeid i Utdanningsetaten. Dessverre er det ikke godt nok, og prisen for det er det Oslos elever som betaler.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

«Det er alltid selvfølgelig bedre når alt er i orden». «Vi er snart i ferd med å være helt i tråd med reglene.»

Dette var blant uttalelsene som kom fra skoledirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, da hun onsdag måtte svare Oslo bystyres kultur- og utdanningsutvalg på hva hun og etaten har tenkt til å gjøre med tilsynsrapporten fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, der det kommer fram at arbeidet med elevenes skolemiljø ikke er godt nok.

Som Dagsavisen kunne fortelle tirsdag, har ikke Osloskolen iverksatt undersøkelser knyttet til skolemiljøet raskt nok, de undersøker ikke godt nok om tiltak som iverksettes har en effekt. Oslo kommune har heller ikke «gjort alle som jobber på skolen tilstrekkelig kjent med hvem de skal varsle til hos skoleeier i alvorlige tilfeller», og følger ikke «tilstrekkelig med på om varslinger og undersøkelser gjøres i tråd med loven.»

Kort sagt: Systemene som skal støtte skolene i å bygge et trygt og godt skolemiljø for elevene, og et trygt arbeidsmiljø for de ansatte, fungerer ikke slik det skal.

Dette handler i bunn og grunn om hvordan Oslos unge har det på skolen. Og om de føler seg trygge. Den siste tida har Dagsavisen skrevet en rekke saker om både ungdomsvold og voldsepisoder spesielt i skolen. De siste årene har antall voldsepisoder økt. Lars Roar Frøyland, forsker på trender i voldsbruk blant ungdom ved forskningsinstituttet NOVA og OsloMet, uttalte til Dagsavisen 3. november at det er mye som tyder på at voldsbruk blant unge øker generelt.

Den siste tida har vi dessverre sett eksempler på dette i Oslo, nå sist ved Kuben videregående skole mandag, der en ungdom ble knivstukket i forbindelse med et masseslagsmål der elever ved skolen var involvert. Hendelser som dette skaper utrygghet hos mange. Å skulle gå på skolen eller å skulle gå på jobb som lærer vel vitende om at slike ting kan skje, gjør noe med deg. Og det er rett og slett ikke holdbart at Norges største etat bruker så lang tid på å forbedre systemene som skal gi skolene den støtten de trenger.

Det Gerhardsen i møtet på rådhuset omtaler som en utfordring, er snarere en krise.

Utdanningsetaten har vært preget av konflikter i en årrekke. Tidvis har etaten nærmest vært som en krigssone. Marte Gerhardsen gikk til en vanskelig jobb, etter at hennes forgjenger Astrid Søgnen måtte gå av, som følger av lang tids maktkamp og samarbeidsproblemer med politisk ledelse i Oslo kommune.

I kjølvannet av Søgnens avgang kom en formidabel jobb i å skulle endre kulturen i etaten. Marte Gerhardsen startet en omorganisering, som etter hvert skulle føre til mye støy i offentligheten. I Statsforvalterens rapport vises det til omorganiseringen som en årsak til at Utdanningsetatens arbeid ikke fungerer godt nok. Helt siden Gerhardsen la fram planen om hva som skulle skje, har advarslene om at hver enkelt skole og rektor vil bli mer overlatt til seg selv, vært mange.

I møtet hos Kultur- og utdanningsutvalget fikk Marte Gerhardsen spørsmål om dette. Svarene hennes vitnet om null selvkritikk. Hun viser til at omorganiseringen var et svar på det som ble påpekt som problemer i Utdanningsetaten, og at etaten nå har kommet godt på vei med å få bedre struktur og systemer. Så peker hun på pandemien som en faktor som har forsinket arbeidet.

Men Gerhardsens power point-presentasjon med planer hjelper så lite. For det framstår som om arbeidet er langt unna et fungerende sluttresultat. Vi får inntrykket av en etat som ikke har kontroll over volds- og trusselepisoder.

Allerede høsten 2019 etterlyste rektorer tydeligere signaler og styring fra etaten. Venstres Hallstein Bjercke stilte Gerhardsen spørsmål i møtet onsdag om hvorfor Osloskolen nå har havnet der hvor de nå har fått varsel om mulige dagbøter fra Arbeidstilsynet, de har Statsforvalterens rapport hengende over seg, og en tilsynsrapport fra Kommunerevisjonen. Alle påpeker mangler knyttet til arbeidet for et godt skolemiljø, og det samme som rektorer varslet om for to år siden.

Det er ingen quick fix, sa Marte Gerhardsen til det. Og det skulle vært moro å telle hvor mange ganger hun sa at det gjøres mye godt arbeid, og at arbeidet med vold og trusler i Osloskolen er viktig for etaten. Spørsmålet om hvorfor de ikke har kommet lenger, ble stilt i flere former til Gerhardsen på møtet. Men det kom det aldri noe entydig svar på. Og det er svært urovekkende.

Som et illustrerende eksempel ble voldsepisoden på Kuben videregående skole trukket fram. Kriseteamet til Utdanningsetaten kom til skolen først dagen etter masseslagsmålet. “Hvorfor heise flagget 18. mai?”, spurte Høyres Mehmet Kaan Inan. Det var et treffende spørsmål. For det er gjennomgående det som er inntrykket av Utdanningsetaten akkurat nå. Innsatsen for å trygge elever og lærere er kanskje på vei. Men den kommer altfor seint.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen